Source: Dagens medisin

Source: Fri fagbevegelse

Etter omfattende behandling i Stortinget det siste året har utenriksminister Børge Brende (H) i sommer måttet forsvare norsk bistand mot kritikk fra tidligere bistandstopper og KrF har måttet forsvare seg mot bistandskritikk fra FrP. Samtidig har en ny Civita-rapport tatt til orde for å bekjempe verdens fattigdom med kontantstøtte. Bistandsdebatten har gått i sommer-Norge og vi har samlet lenkene.

Mange, med ulike utgangspunkt og perspektiver, har i sommer bidratt til bistandsdebatt i Norge. Blant de som kanskje har bidratt til mest debatt på generelt og overordnet plan er disse:

1) Rådgiverne Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen i Civita, som 5. juli la fram rapporten "Veier ut av fattigdom" og spurte:

"Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

2) Tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp), som i en kronikk i Aftenposten 12. juli rettet flengende kritikk mot dagens bistand:

"Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem."

3) FrPs Sylvi Listhaug, som i et sommerintervju med VG 14. juli svarte slik på spørsmål om hun kunne ha stemt på KrF:

"Nei. Aldri. Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for. Og så synes jeg de er altfor naive i innvandringspolitikken, jeg kunne aldri vært medlem av KrF."

Men de er langt fra alene - og her er et utvalg blant øvrige bidragsytere: I et innlegg i Dagens Næringsliv 19. juni mente Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at det er noe galt med Norfunds mandat, i et innlegg i VG 7. juli stilte forskerne Are John Knudsen (CMI) og Jacob Høigilt (PRIO) kritiske spørsmål om norsk bistand til Palestina, i et innlegg i Dagbladet 16. juli kritserte Åsmund Aukrust (Ap) og Heikki Holmås (SV) regjeringens regnskogsatsing og overfor Dagbladet 17. juli kritiserte Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen for å ha svekket utviklingspolitikken de siste årene.

Nedenfor skal vi kort oppsummere noe av det som har kommet ut av disse debattene så langt i sommer, men først kan det være på sin plass å minne om at bistand har fått mye oppmerksomhet i Stortinget det siste året.

Flertall på Stortinget for prosenten og bistandsreform

Sist høst satte KrF utviklingspolitikk og bistand på dagsorden med en egen "utviklingsmelding", Verdivalg og veivalg for en ny tid. Hovedpunktene, med forslag om en samstemthetsreform, så vel som en bistandsreform, ble tatt videre til Stortinget gjennom et omfattende representantforslag fra KrF. Dette ble fremmet på tampen av fjoråret, samtidig som et flertall under budsjettforhandlingene kom til enighet om å sikre 1% av BNI til bistand. KrF fikk gjennomslag for mye og utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til representantforslaget ble lagt fram bare dager før regjeringen la fram sin egen melding, Felles ansvar for felles fremtid — Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, som i all hovedsak var en bistandsmelding og som Stortinget også rakk å behandle - paralelt med veivalgmeldingen - før representantene gikk ut i sommerferie.

En kan kanskje undre seg over at ikke mer av debatten i sommer har tatt utgangspunkt i de føringer et flertall på Stortinget nå har lagt for bistanden, men blant de som gjorde det var professor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen, som i et innlegg i Dagens Næringsliv 7. juli. Han var kritisk til "Team Norway" og tok til orde for at bistanden må ha de fattige landenes behov som rettesnor, ikke norske egeneinteresser. Han fikk svar fra statssekretær Tone Skogen (H) i UD:

"Det er ingen baktanker med satsingen på Team Norway. Et av de viktigste bidragene til fattigdomsbekjempelse er å skape arbeidsplasser i privat sektor. Da må privat sektor være med på laget. Derfor etablerer vi nye samarbeidsmodeller, og øker tilskuddene til Norfund og til næringsutvikling. Disse ordningene er ubundet, bistandsbudsjettet brukes ikke til å fremme norske næringsinteresser."

Og i en kronikk i VG 17. juli oppsummerer utenriksminister Børge Brende (H) resultatene av regjeringens arbeid på dette feltet slik:

"I denne regjeringsperioden har vi arbeidet målrettet med å gjøre bistanden enda mer effektiv og målrettet. Dette gir mer ressurser til å følge opp og sikre gode resultater."

- Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom

5. juli la de to Civita-rådgiverne Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen fram Civita-rapporten Veier ut av fattigdom der de stilte et grunnleggende spørsmål:

"Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

Norads magasin Bistandsaktuelt intervjuet Eggen og oppsummerte budskapet til de to rapportforfatterne slik 13. juli:

"Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å fremme bruk av kontantstøtte."

Og dagen etter skrev Vårt Land om rapporten, der kritikken mot dagens politikk som "stragegiløs kamp mot fattigdom" ble imøtegått slik av statssekretær Tone Skogen (H):

"Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom. Det er det ikke. Fattigdomsbekjempelse består av mange ulike tiltak."

Noen særlig debatt utover dette har det så langt ikke blitt. Anders Nordstoga i CARE, som var raskt ut med å lese rapporten, merket seg i stedet noe helt annet, som han målbar i et innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli:

"Det finnes solid vitenskapelig belegg for at økt likestilling fører til redusert fattigdom. Kunnskapen kommer ikke minst fra Verdensbanken, som har fastslått at likestilling er sentralt for bankens mål om å gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Likevel omtales ikke dette med ett ord i Civitas nye rapport, «Veier ut av fattigdom», som ellers lener seg tungt på forskning og definisjoner fra nettopp Verdensbanken."

- Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom», erkjente Eggen, som svarte Nordstoga etter få dager:

"Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry. Det samme kan man også si om mye annet."

Men Hegertun og Eggen har bidratt til bistandsdebatt på andre områder også, ikke minst om fattigdomsgrenser, bistand og fattigdomsbekjempelse.

Debatt om fattigdomsgrenser, bistand og fattigdomsbekjempelse

- Strør om seg med bistandsmidler, var tittelen på et innlegg i VG i slutten av juni. Med utgangspunkt i VGs avsløring av tvilsom bruk av bistandsmidler i Indonesia rettet Hegertun og Eggen sterk kritikk av norsk bistand med følgende budskap:

"Fattigdomsbekjempelse handler jo om mye mer enn å bygge veier, skoler og sykehus. Det fins veldig mange forskjellige tiltak som på en mer eller mindre direkte måte kan føre til redusert fattigdom, og som derfor kan bistandsfinansieres, dersom man bare klarer å overbevise riktig saksbehandler. Dette har ført til et bistandsfaglig stammespråk som gjennom byråkratiske dokumenter, ofte supplert av visuelle hjelpemidler og nesten lyrisk retorikk, beskriver hvordan alle veier fører til fattigdomsreduksjon - på sikt."

Og hva er fattigdom? Overfor avisa Vårt Land 14. juli sa Eggen at "skillet mellom de som er ekstremt fattige og de som ikke er det, er meningsløst" og nevnte som alternativ "den etiske fattigdomsgrensa":

"Den etiske fattigdomsgrensa er på 5 dollar. Rundt halve verdens befolkning havner under denne grensa. Vi har altså veldig langt igjen."

Og i Dagbladet 20. juli fulgte han opp med et innlegg om "fattigdomsmål uten retning", der han innledet slik:

"Fattigdomsbekjempelse brukes til å begrunne nesten hvilken som helst bruk av bistandsmidler. Nettopp derfor er målet uegnet til å styre bistanden."

Børge Brende slår tilbake mot bistandsveteranene Grimstad og Vraalsen

- Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem, mente tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp) i en kronikk i Aftenposten og spurte:

"Kanskje er tiden kommet for å rydde opp. Bør vi glemme 1 prosentdebatten?"

De fremmet selv forslag til en nyordning for å rydde bort det som ikke er reell bistand. Slikt ble det debatt av i dagsnytt 18 den 18. juli, med statssekretør Marit Berger Røsland (H), Vraalsen og Eggen i studio, der Eggen gir støtte til Vraalsen, og de to bistandsveteranene får svar statssekretær Skogen i Aftenposten:

"Norad er ikke som det var før. Det foregår en omlegging av norsk utviklingssamarbeid som også påvirker Norad. Tematiske områder som helse, utdanning, miljø, er i løpet av det siste året flyttet dit. Det effektiviserer saksbehandling og sikrer faglig god oppfølging. Det foreligger ikke planer om å gjenskape et Norad som de to artikkelforfatterne kjenner og åpenbart ønsker seg tilbake."

Vraalsen og Grimstad følger i stedet opp Børge Brendes kronikk i VG gjennom et innlegg i Aftenposten:

"'Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å kritisere norsk bistand med basis i anekdotisk informasjon.', skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG 17. juli. Det er vanskelig å ta alvorlig, med den bakgrunn vi har."

- Dette er så feil som det kan bli, skrev Brende om kritikken i et nytt innlegg i Aftenposten sist helg. Han mente norske bistand er i verdensklasse og utdypet det slik:

"Norsk bistand bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom, til å gi barn utdanning og fremtidsmuligheter, til å bekjempe pandemier og bekjempe barnedødelighet, til å sikre vaksinasjonsprogrammer og til å skape arbeidsplasser. Og til å gi mennesker på flukt beskyttelse, mat, utdanning og helsetjenester."

- Et forsvar for "enprosentgnålet"

At Grimstad og Vraalsen også stilte spørsmål ved en-prosentmålet har heller ikke blitt forbigått i stillhet. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm fremmet i en kommentar et forsvar for "enprosentgnålet" om bistand, avisa Vårt Land mente på lederplass at et det er "feil fjerne prosentmål for bistand" og statssekretær Skogen slo i sitt innlegg 24. juli fast at:

"Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på énprosentmålet. Det er ingen motsetning mellom det og resultater i norsk bistandssamarbeid. Tvert imot: prosenten gjør at rammene er kjent – og innenfor disse rammene har Stortinget nedfelt overordnede mål for virksomheten. De følger vi."

- Sannheten svir Hareide (FrP vs. KrF)

- Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for, sa Sylvi Listhaug (FrP) til VG 14. juli og fikk svar i innlegg fra Knut Arild Hareide (KrF) etter få dager:

"I intervjuet velger Listhaug å gå til frontalangrep på KrFs bistandspolitikk. Påstanden er at for KrF er «det mer viktig å gi masse penger enn hva pengene brukes til». Det er ikke riktig. KrF prioriterer bistand fordi det hjelper mennesker ut av fattigdom."

- Sannheten svir, Hareide!, skrev Listhaug i sitt tilsvar i VG og fastholdt:

"At KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes enn hvilke resultater de gir, er et faktum. Partiet har vært en pådriver for at det pøses ut svært mye penger til bistand. Dette til tross for at det har vært utallige avsløringer og bevis for at norske bistandsmidler har blitt misbrukt eller er uten effekt."

- Kunnskapsløst av Listhaug, mente KrFs generalsekretær og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, i innlegg i VG sist uke, der hun bl.a. pekte på at:

"Selvsagt er økonomisk vekst, handel og investeringer viktig, men disse fantastiske resultatene hadde ikke vært mulig uten økt bistand, også fra Norge. Dette er både Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken, OECD og FN enige om. De tilrår alle mer internasjonal bistand for å nå de nye bærekraftsmålene."

- FrPs sterke tro på at markedet alene skal redusere fattigdom har altså minimal støtte internasjonalt, og er i realiteten gammeldags og virkelighetsfjernt, mente hun.

Gahr Støre: Utviklingspolitikken svekket de siste fire årene

Det var i et sommerintervju med Dagbladet at også Ap-leder Jonas Gahr Støre sveipet innom utviklingspolitikken og formidlet kjente posisjoner fra Ap:

"Det var feil av Erna Solberg å ta Europa-politikken fra utenriksministeren, og gi han ansvaret for utviklingspolitikken. Utviklingspolitikken, der Norge har hatt en lederposisjon, er blitt svekket de siste fire årene."

Dette ble fulgt opp av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H), i et innlegg 20. juli, som avviste kritikken:

"Dette er en påstand som ikke stemmer med de resultater som er oppnådd. Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden."

Men bistandsdebatten denne sommeren har ikke bare vært opptatt av de overordnede resultatene og de store spørsmålene - og her er et lite utvalg av de øvrige bistandsdebattene.

- Noe er galt i Norfunds mandat

- Noe er galt i Norfunds mandat, mente Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i en kommentar i Dagens Næringsliv 19. juni og utdypet det slik:

"Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene."

En måned senere fikk de svar av Kjell Roland i Norfund:

"I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat."

Fra regnskogsvern til hogst i Kongo?

- Det trengs en full omlegging av skogsektoren i Kongo fra fortidens skadelige praksis, skrev klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i et innlegg i Dagbladet i slutten av februar og innledet slik:

"I Kongobassenget i Sentral-Afrika ligger verdens nest største regnskog. Skogen forsvinner i stadig raskere tempo på grunn av ulovlig hogst, trekullbrenning og jordbruk. Derfor har Norge satt av inntil 1.5 milliarder kroner til «Central African Forest Initiative» – CAFI – for å redde mest mulig av skogen."

I sommer mente likevel Åsmund Aukrust (Ap) Heikki Holmås (SV) det var grunn til å rope et varsko.

- Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den, skrev de i et innlegg i Dagbladet 16. juli og innledet slik:

"Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning."

- Det er mulig Ap og SV har vanskelig for å få med seg det som står i avisene, svarte Helgesen dagen etter og utdypet det slik:

"Heikki Holmås og Åsmund Aukrust skriver i Dagbladet søndag at de er bekymret for at regjeringens regnskoginitiativ "er i ferd med å støtte" et prosjekt i i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo/DRC). De er begge meget klar over at prosjektforslaget de kritiserer ikke er godkjent - og heller ikke vil bli godkjent. Både Holmås og Aukrust sto i kopi da jeg torsdag forrige uke skrev i en epost til Truls Gulowsen i Greenpeace Norge at vi allerede hadde kommunisert at Norge ikke vil anbefale godkjenning."

Vanskelig bistand til Palestina

- Det er uakseptabelt at palestinske myndigheter lønner terrorister mens de sitter i fengsel, mente Stavanger Aftenblad på lederplass 19. juni og 20. juli skrev Israel ambassadør til Norge, Raphael Schutz et innlegg i VG der han pekte på at:

"Norske bistandspenger har gått til et senter oppkalt etter en kjent terrorist."

Men problemene med norsk bistand til Palestina ender ikke med det.

- Bistand til Palestina har vært mislykket, kunne Norads magasin Bistandsaktuelt fortelle 22. juni, etter at Are John Knudsen fra CMI hadde levert en rapport utarbeidet for Norads evalueringsavdeling med bl.a. følgende konklusjoner:

• Den israelske okkupasjonen er hovedårsaken til at bistanden har svært begrenset effekt og ikke når målsettingene sine.
• Splittelsen mellom Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene svekker effekten av bistanden.
• Mangel på koordinering mellom giverne gjør bistanden mindre effektiv.
• Til tross for massiv bistand over lang tid har bistanden ikke hatt en samlet positiv effekt, ikke redusert korrupsjonen eller bidratt til større åpenhet.
• Bistanden har holdt palestinske myndigheter i gang og bidratt til å gjøre myndighetene mer effektive på noen områder.

- Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks, mente Knudsen (CMI)  i et innlegg i VG 7. juli, skrevet sammen med Jacob Høigilt (PRIO), og de utdypet det slik:

"Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep."

Summa summarum må vi kunne slå fast at bistandsdebatten denne sommeren har dreid seg om mye mer enn prosenten, har vært mangfoldig og tatt opp mange store, såvel som mer begrensede spørsmål knyttet til bistanden. Vi må også kunne slå fast at bistandsdebatten har endret seg de siste ti årene, etter en omfattende debatt i 2007 inspirert av bistandskritiske røster som Terje Tvedt, Øyvind Østerud og Asle Toje i Norge og Yash Tandon fra Uganda. Om debatten vil bidra til at norsk bistand, sammen med en mer samstemt politikk for utvikling, vil bidra til at FNs bærekraftsmål nås innen 2030 gjenstår å se.

__________________________________

Aktuelle lenker:

• Veier ut av fattigdom, Civita-rapport av Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen, Civita 05.07.2017
• Bistandsdebatten 2007, aktueltsider på rorg.no 2007

Tidligere saker om bistand på rorg.no:

• Samstemt om veivalg og FNs bærekraftsmål?, rorg.no 26.06.2017
• - Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, rorg.no 18.04.2017
• Hvordan skal bistandsprosenten brukes?, rorg.no 05.01.2017
• Hvordan få større utviklingseffekt av støtten til sivilsamfunnet?, rorg.no 16.12.16
• Blir det samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?, rorg.no 18.10.16
• KrFs utviklingsmelding 2016, rorg.no 29.09.16
• - Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030, rorg.no 19.09.16
• Norge i krig og fredsmekling, rorg.no 29.08.16
• - Norsk politikk mindre samstemt for utvikling, rorg.no 18.08.16
• Framtidas bistand i støpeskjeen, rorg.no 24.06.16

Medieklipp og -debatt:

• Økt inntekt er eneste vei ut av fattigdom. Debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland (Norfund) i Aftenposten (meninger) 20.08.2017
  Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad innledet i Aftenposten i sommer en ny debatt om Norges utviklingspolitikk. Det gjorde også Hegertun og Eggen med sin rapport «Veier ut av fattigdom». Men ingen pekte på hva som må til for å løfte mennesker ut av fattigdom: Å skape arbeidsplasser og bedrifter som gir varige inntekter.
• Fenomenet Sylvi. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Dagens Næringsliv 16.08.2017
  Når det gjelder påstanden om at KrF ikke bryr seg om bistanden virker, er det mer problematisk. KrF er pro effektiv bistand, men partiet er mest opptatt av kvanta. KrF har kalt én prosent av bnp til bistand for sitt «mest ufravikelige krav», uten forbehold om kvalitet. Listhaug leste altså KrFs merkesaker slik fanden leser Bibelen. Slikt skjer i valgkamper.
• Kirkens Nødhjelp til frontalangrep på Frp og Sylvi Listhaug, gir partiet terningkast én. VG 11.08.2017
  Kirkens Nødhjelp har gått gjennom partiprogrammene til alle partiene på Stortinget for å se hvem som har «den beste politikken for å skape en mer rettferdig verden».
• Et nytt politisk bunnivå. Lederkommentar i Dagbladet 11.08.2017
  «Det er ren løgn», ropte den ellers sindige Hareide etter at Listhaug påsto at KrF er mer opptatt av hvor mye bistand som brukes, enn hvilket resultat det gir. Fakta er selvsagt noe helt annet: Ingen andre partier er mer opptatt av bistand enn KrF. Partiet innførte Norges første utviklingsminister og la i høst fram en omfattende utviklingsmelding.
• Sylvi slår tilbake: Lyver absolutt ikke om KrF. VG 10.08.2017
  – Lyver du om KrF, slik Hareide sier? – Absolutt ikke. Jeg mener at KrF er veldig opptatt at man skal nå dette én prosent-målet, at det er det aller første man er opptatt av, før man er opptatt av hva pengene går til, sier Listhaug til VG.
• Manglende ambisjoner i utviklingspolitikken, kommentar av Kim Gabrielli og Stine Torjesen i Agenda Magasin 10.08.2017
  Det er på tide å sette spørsmålstegn ved om bekjempelse av fattigdom skal være hovedmålet for utviklingspolitikken, slik det har vært siden 1972.  I en kronikk med overskriften «Bistanden har vært spredt for tynt» i VG slår utenriksminister Børge Brende seg på brystet: Regjeringen har konsentrert bistanden og redusert antall partneravtaler kraftig. Det er naturligvis viktige grep, men har ikke utenriksministeren større ambisjoner for framtidas utviklingspolitikk?
• KrF lanserer nye, tøffe samarbeidskrav. Vårt Land 10.08.2017
  KrF-krav: Stille opp mot urett. Bistanden må holdes på 1 %, med reformer som gjør den mer fattigdomsrettet og forutsigbar. Klimatrusselen må møtes med mer offensive tiltak og et klart nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.
• Listhaug i strupen på Hareide. - Måten hun gjør det på er jo helt motbydelig. Dagbladet 10.08.2017
  – Med deres retorikk skaper de et bilde av at KrF bare vil pøse ut penger uten at det har effekt. Det er feil. Bistanden gir resultater. Vi har også levert en stortingsmelding hvor vi foreslo en kvalitetsreform i norsk bistand. Vi er opptatt av bistand fordi vi bryr oss om verdens fattige.
• Krf-profiler mer kritiske til Frp-samarbeid: – Det er så man nesten får vondt i magen. Aftenposten 10.08.2017
  – Det er helt klart at hun skyver KrF bort med sine måter å snakke på og sine usannheter hun kommer med om KrF blant annet i bistandspolitikken. Jeg kan ikke se at hun åpner noen dører for KrF, men det har vi sett hele perioden, sier fylkesleder Per Pedersen i Nordland KrF.
• Opprørt Hareide langer ut mot Listhaug: – Det er ren løgn! VG 09.08.2017
  Det er valgkamp og KrF og Frp kjemper begge om de kristne velgerne. På Politisk kvarter på NRK i dag tidlig, langet Sylvi Listhaug igjen ut mot KrFs bistandspolitikk. Hun gjentok argumentet om at KrF er mer opptatt av mengden bistand enn hva pengene brukes til. Det sier Knut Arild Hareide er ren løgn.
• Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP) om norske og kristne verdiar og bistand. NRK P2 (politisk kvarter) 09.08.2017
• Blandet kvalitet i norsk bistand. Debatt av Jarle Haarstad (tidligere byråsjef, UDs evalueringsavdeling) i Aftenposten 08.08.2017 Utenriksminister Børge Brende skriver i Aftenposten den 30. juli at norsk bistand er i verdensklasse. De kildene han referer til, angår ikke kvaliteten på bistanden, men dens størrelse og bestemmelser om binding/avbinding.
  
• Ta praten på kammerset, Brende! Debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Aftenposten 03.08.2017
  Fremfor å kritisere to gamle nestorer i norsk bistand, Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen, burde utenriksminister Børge Brende ta en prat på kammerset med sin egen regjeringskollega, Sylvi Listhaug. Det er det åpenbart behov for.
• Aps urimelige bistandskritikk. Debatt av statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Vårt Land 02.08.2017
  Realiteten er at regjeringen i samarbeid med KrF og Venstre har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden.
• Norsk bistand er i verdensklasse. Debatt av utenriksminister Børge Brende (H) i Aftenposten 30.07.2017
  Regjeringen har foretatt tøffe prioriteringer de siste årene. Vi har doblet satsingen på utdanning fordi vi mener at kunnskap og kompetanse er helt vesentlig for å sikre utvikling. Vi har økt de humanitære budsjettene med mer enn 50 prosent fordi verden nå står overfor store humanitære kriser. Er det slike satsinger Vraalsen og Grimstad mener mangler faglig fundament og ikke produserer resultater.
• Kunnskapsløst av Listhaug. Debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i VG 28.07.2017
  I et innlegg i VG 20. juli hevder FrPs Sylvi Listhaug at det har vært utallige avsløringer om at norsk bistand er «uten effekt», og gjentar påstanden fra 14. juli om at KrF er mer opptatt av hvor mye penger som gis til bistand enn resultatene. Det er lett å motbevise disse påstandene hvis man holder seg til fakta. Feilaktige påstander blir ikke sannere av at de gjentas igjen og igjen.
• Hvor ble det av bistanden? Debatt av Per Ø. Grimstad (tidligere NORAD-direktør) og Tom Vraalsen (tidligere bistandsminister - Sp) i Aftenposten 28.07.2017
  «Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å kritisere norsk bistand med basis i anekdotisk informasjon.», skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG 17. juli. Det er vanskelig å ta alvorlig, med den bakgrunn vi har. Utenriksministerens våpendragere, to statssekretærer har også kommet med kommentarer, uten å ta opp saken som vi egentlig tar opp.
• Kutt bistanden. Kommentar av Johan N. Hertzberg (FpU) i Dagsavisen (nye meninger) 25.07.2017
  Vi må gå vekk fra tanken om å gi en prosent av statsbudsjettet til bistand, samt stille krav til hva bistandsmidlene går til.
• Alt var ikke bedre før innen bistand. Debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Aftenposten 24.07.2017
  Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen viser med sin kronikk i Aftenposten 12. juli et fortsatt engasjement for bistand. Det har skjedd mye i norsk og internasjonal bistand de siste tiårene. Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på énprosentmålet. Det er ingen motsetning mellom det og resultater i norsk bistandssamarbeid. Tvert imot: prosenten gjør at rammene er kjent – og innenfor disse rammene har Stortinget nedfelt overordnede mål for virksomheten. De følger vi.
• Prosentmålet for bistand. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 22.07.2017
  Hvis det er slik at det godkjennes dårlige prosjekter for å oppnå bistandsmålet, er det en alvorlig sak.
• Sannheten svir, Hareide!  Debatt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i VG 21.07.2017
  At KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes enn hvilke resultater de gir, er et faktum. Partiet har vært en pådriver for at det pøses ut svært mye penger til bistand. Dette til tross for at det har vært utallige avsløringer og bevis for at norske bistandsmidler har blitt misbrukt eller er uten effekt. 
• Feil å fjerne prosentmål for bistand. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 21.07.2017
  To tidligere ledere innen norsk bistand, Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad, har tatt til orde for å fjerne målet om norsk bistand til fattige land skal være på en prosent av brutto nasjonalinntekt. De mener bistandspengene er blitt en honningkrukke der politikere og embetsfolk kan hente penger til prosjekter som ligger langt utenfor den egentlige bistanden, og at det er altfor lite debatt om hva pengene egentlig brukes til.
• Fattigdomsmål uten retning. Kommentar av Øyvind Eggen (Civita) i Dagbladet 20.07.2017
  Man skulle tro at et overordnet mål skal prioriteres over andre formål, men i praksis ser det snarere ut som om fattigdom forsvinner i alle målene for norsk utviklingspolitikk. Bistanden er underlagt en klynge av ulike mål som bare er løst knyttet til hverandre, som helse, utdanning, vekst, næringsutvikling, demokratisering, menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø, styresett, sivilsamfunn, antikorrupsjon – og redusert fattigdom. De formuleres på ulike måter i ulike stortingsmeldinger og statsbudsjetter, og endrer seg gjerne fra år til år.
• Mer konsentrert bistand med denne regjeringen. Kommentar av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H) i Dagbladet 20.07.2017
  I et intervju i Dagbladet 17. juli uttaler Støre at Norges lederposisjon i utviklingspolitikken har blitt svekket de siste fire årene. Analysen bygger på at regjeringen har valgt å samle ansvaret for utenrikspolitikk og utviklingspolitikk hos en minister. Dette er en påstand som ikke stemmer med de resultater som er oppnådd. Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden.
• Nye regnskogkutt i Brasil: Norsk støtte kan nærme seg null. Dagens Næringsliv 20.07.2017
  Brasils president Michel Temer vil avskoge store deler av landets regnskog, som Norge støtter med milliarder. – Alt tyder på at neste utbetaling vil bli betydelig redusert, og kanskje nærme seg null, sier statssekretær. 
• Ikke frustrasjon, men indoktrinering. Kommentar av Israels ambassadør til Norge, Raphael Shutz i VG 20.07.2017
  Norske bistandspenger har gått til et senter oppkalt etter en kjent terrorist.
• Bistandstopper vil fjerne bistandsprosent. Vårt Land 19.07.2017
  – Det er blitt et jag etter å fylle opp 1 prosent med ikke-reell utviklingshjelp, sier bistandstopp, som krever opprydning. UD og Høyre avfeier kritikken.
• Kritiske bistandstopper, Dagsnytt 18 (NRK P2) 18.07.2017
  Debatt med tidligere bistandsminister Tom Vraalsen, Øyvind Eggen m.fl.
• Angrep er Listhaugs eneste forsvar. Kommentar av Knut Arild Hareide (KrF) i VG 18.07.2017
  I intervjuet velger Listhaug å gå til frontalangrep på KrFs bistandspolitikk. Påstanden er at for KrF er «det mer viktig å gi masse penger enn hva pengene brukes til». Det er ikke riktig. KrF prioriterer bistand fordi det hjelper mennesker ut av fattigdom.
• Et forsvar for «enprosentgnålet» om bistand. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 18.07.2017
  Tidligere Norad-sjef Per Ø. Grimstad og eks-bistandsminister Tom Vraalsen mener statsbudsjettets 36 bistandsmilliarder fortjener mer oppmerksomhet. Deres poeng er at stillheten har senket seg etter at det såkalte enprosentmålet – at bistandsbudsjettet skal tilsvare én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt – ble en realitet rundt årtusenskiftet.
• Det er mulig Ap og SV har vanskelig for å få med seg det som står i avisene. Debatt av klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i Dagbladet 18.07.2017
  Heikki Holmås og Åsmund Aukrust skriver i Dagbladet søndag at de er bekymret for at regjeringens regnskoginitiativ "er i ferd med å støtte" et prosjekt i i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo/DRC). De er begge meget klar over at prosjektforslaget de kritiserer ikke er godkjent - og heller ikke vil bli godkjent. Både Holmås og Aukrust sto i kopi da jeg torsdag forrige uke skrev i en epost til Truls Gulowsen i Greenpeace Norge at vi allerede hadde kommunisert at Norge ikke vil anbefale godkjenning.
• Norske miljømilliarder trues: Brasil åpner for storstilt kutting i Amazonas. Aftenposten 18.07.2017
  Brasilianske myndigheter ønsker gruvedrift og skogbruk i vernet regnskog, til tross for at norsk milliardbistand kan forsvinne.
• Veldrevne banker avgjørende for utvikling. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 18.07.2017
  I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat. 
• «Bistanden har vært spredt for tynt». Kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i VG 17.07.2017
  Målet er at bistand skal bli overflødig. Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Verdensbanken har anslått at det trengs 600 millioner nye arbeidsplasser frem til 2028. Bistanden kan bidra til å legge til rette for investeringer og skape gode rammevilkår for næringslivet. Å gi penger til å bore en brønn eller bygge en skole kan være god bistand. Men skaper vi arbeidsplasser og god forvaltning slik at folk har en inntekt og betaler skatt, så vil et fattig land på sikt selv kunne betale for brønnene og skolene.
• – Regjeringen svikter på klimabistand. Vårt Land 17.07.2017
  I lys av tørkekatastrofen i Somalia, mener SV at regjeringen svikter på klimabistand til fattige land og vil øke bidraget betraktelig. Det er Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) villig til å vurdere.
• Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den. Kommentar av Åsmund Aukrust (Ap) Heikki Holmås (SV) i Dagbladet 16.07.2017
  Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning.
• Jo, vi lykkes med utenrikspolitikken. Debatt av statssekretær i UD, Bård Ludvig Thormheim (H) i Bergens Tidende 15.07.2017
  SVs Andreas Sjalg Unneland skriver 11. juli at «de blåblå gjør Norge mindre viktig i den internasjonale politikken». Han nevner forholdet til USA og Kina, klimapolitikk, fredsdiplomati og atomvåpenpolitikken. Både premissene og konklusjonen fra Unneland er imidlertid feil. For å starte med konklusjonen: Norge har satt tydelige avtrykk i utenrikspolitikken de siste fire årene, noe Unneland burde kunne glede seg over.
• ‘Strategiløs kamp mot fattigdom’. Vårt Land 15.07.2017
  – Norsk bistand bekjemper ikke ekstrem fattigdom effektiv, mener tankesmien Civita. – Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom, svarer UD.
• – Fattigdomsgrensen er meningsløs. Vårt Land 15.07.2017
  – Den etiske fattigdomsgrensa er på 5 dollar. Rundt halve verdens befolkning havner under denne grensa. Vi har altså veldig langt igjen, poengterer Eggen.
• Norge vraker regnskogprosjekt i DR Kongo etter krav fra miljøvernere. NRK nyheter (NTB) 15.07.2017
  Men klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ikke utelukke at Norge kan gi penger til tømmerhogst i landet.
• Frp og KrF kjemper om de kristne velgerne. VG 14.07.2017
  Listhaug håper samarbeidet med KrF fortsetter, men kunne aldri stemt på dem. – Nei. Aldri. Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for. Også synes jeg de er altfor naive i innvandringspolitikken, jeg kunne aldri vært medlem av KrF, sier Listhaug til VG.
• Civita ønsker norsk globalt initiativ mot ekstrem fattigdom, Bistandsaktuelt 14.07.2017
  Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å fremme bruk av kontantstøtte, mener tenketanken Civita.
• Veier ut av fattigdom. Debatt av Øyvind Eggen (Civita) i Dagens Næringsliv 13.07.2017
  Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom». Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry. Det samme kan man også si om mye annet.
• Felles innsats mot fattigdom. Debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Dagens Næringsliv 12.07.2017
  En helhetlig tilnærming til utvikling er utgangspunktet for stortingsmeldingen om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, som ble lagt frem i april. I motsetning til hva professor Rune Jansen Hagen hevder i DN 3. juli, var det bred støtte på Stortinget for hovedlinjene i meldingen. Det er ingen baktanker med satsingen på Team Norway. Et av de viktigste bidragene til fattigdomsbekjempelse er å skape arbeidsplasser i privat sektor.
• Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem. Kronikk av Per Ø. Grimstad (tidl. Norad-direktør) og Tom Vraalsen (tidl. bistandsminister) i Aftenposten 12.07.2017
  Vi bør ikke la bistand være et fristed for politikere og administrasjon til å bruke store penger på det som passer dem, og i øyeblikket. For å lede bistanden inn på et fremtidsrettet og konstruktivt spor, med åpen debatt om ressursbruk og prioriteter, har vi et forslag til en nyordning.
• Lær en mann å fiske?.  Kommentar av Anders Nordstoga (CARE) i Dagens Næringsliv 10.07.2017
  Det finnes solid vitenskapelig belegg for at økt likestilling fører til redusert fattigdom. Kunnskapen kommer ikke minst fra Verdensbanken, som har fastslått at likestilling er sentralt for bankens mål om å gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Likevel omtales ikke dette med ett ord i Civitas nye rapport, «Veier ut av fattigdom», som ellers lener seg tungt på forskning og definisjoner fra nettopp Verdensbanken. Dette er oppsiktsvekkende – særlig i en rapport som skal gi råd til norske myndigheter.
• Den beste investering. Lederkommentar i VG 10.07.2017
  Vi støtter fullt ut regjeringens prioritering av utdanning i norsk bistand. FNs organisasjoner er en sentral partner for å virkeliggjøre målet. I denne saken bør andre rike land se til Norge og forplikte seg til å øke bistanden til utdanning. Det vil alle tjene på.
• Verdensbanken starter opp kvinnefond. Dagens Næringsliv (NTB) 09.07.2017
  Ideen er utviklet i samarbeid med Ivanka Trump. Norge bidrar med 90 millioner kroner. 
• Rapport: Mye av bistandspengene til Palestina ender opp i Israel. NRK nyheter 09.07.2017
  Verden gir milliarder av kroner i bistand til Palestina. Men mesteparten av disse pengene havner i økonomien til okkupasjonsmakten Israel, ifølge forskningsrapport.
• Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks. Kommentar av Are Johan Knudsen (CMI) og Jacob Høigilt (PRIO) i VG 07.07.2017
  Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep.
• Feilaktig om bistand fra Civita. Debatt av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H) i VG 04.07.2017
  Med utgangspunkt i VGs føljetong knyttet til ett bistandsprosjekt i Indonesia til 1,4 millioner kroner, tegner Civita-rådgiverne et dystert bilde av norsk bistand i sin alminnelighet. Basert på et helt minimalt faktagrunnlag hevdes det at «i praksis fattes beslutninger om tildelingene ofte på tynt grunnlag og med et lemfeldig forhold til målet om å redusere fattigdom.» Dette er ikke bare en analytisk banalisering, men rett og slett feil.
• Ikke bistand til vår egen fordel. Kommentar av Rune Jansen Hagen (professor ved UiB) i Dagens Næringsliv 03.07.2017
  En «Team Norway-tilnærming» er imidlertid ikke nødvendigvis et grep for samstemt virkemiddelbruk til mottagerlandenes beste. Her får norske aktører rom til å fremme egeninteresser. Bistanden kan måtte «ta en for laget» hvis det for eksempel gagner norsk næringsliv. Om det aldri er motstridende hensyn på norsk side, hadde neppe en slik koordinering vært nødvendig.
• Strør om seg med bistandsmidler. Kommentar av Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen (Civita) i VG 30.06.2017
  Alt fra kulturarrangementer til dyrereservater leder visstnok til mindre fattigdom. Det finnes knapt nok det gode formål som ikke får plass på et norsk bistandsbudsjett.
• Tidligere fagdirektør i Norad om ambassadør-saken: Burde ikke fått bistandspenger. VG 29.06.2017
  Da ambassaden i Jakarta bevilget 1,4 millioner kroner til kvinnen ambassadøren var i et forhold med, fikk de et kulturprosjekt til å se ut som bistand. Det mener Øyvind Eggen, tidligere fagdirektør i Norads evalueringsavdeling.
• Manglende læring er ­bi­standens hovedutfordring. Kommentar av Per Øyvind Bastøe (evalueringsdirektør i Norad) i Ukeavisen Ledelse 27.06.2017
  Hovedutfordringen for norsk bistand er ikke bruk av ­konsulenter. Det er bedre læring, ikke færre konsulenter som virkelig ville gjort bistanden enda mer effektiv.
• Givende praksis. Kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 19.06.2017
  Skal norsk bistand opprettholde den relativt brede støtten i befolkningen, så må også saksbehandlingen og kontrollen bli bedre. Pengene må gå til det de skal. Eller kanskje heller til de som trenger hjelp. Havner for mye i lommer med silkefor både her hjemme og ute, så blir det rart å kalle det bistand. Da vil også oppslutningen om prosentmålet etter hvert forvitre.
• Noe er galt med Norfunds mandat. Kommentar av Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i Dagens Næringsliv 19.06.2017
  Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene.
• Det er uakseptabelt at palestinske myndigher lønner terrorister mens de sitter i fengsel. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 19.06.2017
  Norge må fortsette å legge press på palestinske myndigheter for å avvikle «martyrfondet». Men situasjonen i Palestina vil fortsette å være en unntakstilstand så lenge den israelske okkupasjonen og undertrykkelsen ikke opphører.
• «Vanskelig å kjenne seg igjen». Morgenbladet 16.06.2017
  Utenriksdepartementet er uenig i at det brukes for mye på bistand og for lite på annen forskning.
• Norsk bistand går til palestinske terroristers familier. Aftenposten 16.06.2017
  Familiene til palestinske selvmordsbombere belønnes gjennom norske bistandsmillioner. Kravene om å slutte med slik «terrorlønn» avvises av palestinerne.
• Norge er svært bekymret for økte konflikter på Balkan. Nå øker Brende bistanden kraftig. Aftenposten 13.06.2017
  Utviklingen på Balkan er det mest dramatiske som skjer i våre nærområder, mener utenriksminister Børge Brende som varsler økt norsk bistand.
• Bistandens læringsproblem. Kommentar av Hilde Reinertsen (TIK, UiO), Kristian Bjørkdahl (SUM, UiO) og Desmond McNeill (SUM, UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 09.06.2017
  I flere tiår har norske og internasjonale bistandsaktører diskutert hvordan evaluering kan føre til læring. Hvorfor er det da så vanskelig å få til?
• Mottakere av bistand må gjøre jobben selv. Kommentar av Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) i Bergens Tidende 08.06.2017
  Å få de lokale myndighetene til å ta ansvar for fiskeressursene, har vært det mest utfordrende for oss i Sudan.
• Sløseriet i UD. Lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 01.06.2017
  Kontrollkomiteen bør sette tennene i UDs uvettige bruk av konsulenter. Det er bedre å ha flinke folk ansatt enn å bidra til å bygge opp private miljøer der konsulentene vasser i penger.
• Grov vald rammar palestinske kvinner. Vårt Land 01.06.2017
  Palestinske kvinner er offer for vald utført av særleg familiemedlemmer. Den palestinske administrasjonen er norsk bistandsyndling.
• UD om egen bruk av bistandspenger: «Gjennomgående svakheter». VG 31.05.2017
  Utenriksdepartementet har gjennomført en stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. Hovedfunnene beskrives blant annet som «dårlig» og med «gjennomgående svakheter».
• Hareide om bistandsrapport: – Skremmende. VG 31.05.2017
  UD fant gjennomgående svakheter da de tok en stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. KrF-leder Knut Arild Hareide (KrF) mener det må tas grep.
• UD: – Forvaltning av bistandspenger har «gjennomgående svakheter". Dagens Næringsliv (NTB) 31.05.2017
  Gjennomgangen UD har gjort av egen forvaltning av bistandspenger viser at lover, regelverk og interne retningslinjer knyttet til tilskuddsforvaltning og anskaffelser ikke har vært overholdt fullt ut i utenrikstjenestens samarbeid med International Law and Policy Institute AS (ILPI).
• Skyter ned en stråmann. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 19.05.2017
  Norfund mener at nulltoleranse for korrupsjon er riktig politikk, og vi bruker mye ressurser på å forebygge korrupsjon i våre prosjekter. Vi er overbevist om at skjerpingen av regel- og lovverk på dette området de siste ti år har vært bra. Slik vi ser det, fremstår mange vestlige bedrifter i dag som forbilder og forkjempere for nulltoleranse i fattige land. Mange steder er derimot korrupsjonskulturen skapt eller opprettholdt av tradisjonell gavebistand.
• 11 millioner bistandskroner. VG (spesial) 13.05.2017
  I dag er de private konsulenter. Norad mener deres erfaring fra Finansdepartementet er så verdifull for utviklingsland, at de har sendt dem rundt i verden for å dele sine råd og erfaringer.
• Asylkroner blir langsiktig bistand og nødhjelp. Vårt Land 12.05.2017
  De blåblå skryter over tøff asylpolitikk. Norge bruker 350 millioner mindre på flyktninger. Pengene brukes på rødgrønngul bistandsavtale.
• Bærekraftig oppdrett reduserer fattigdom. Kommentar av Reinaart Pretorius (utenlandssjef i Norges Vel) i Dagens Næringsliv 12.05.2017
  Norsk bistand til fiskeoppdrett bidrar til fattigdomsreduksjon og matsikkerhet i Afrika.
• Diskriminering innen bistand. Kommentar av Ingrid Christine Sandnæs (Norges Handikapforbund) i Dagsavisen (nye meninger) 04.05.2017
  Hvert år dør 1,2 millioner funksjonshemmede på grunn av fattigdom og underernæring. Det kan vi gjøre noe med.

Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en Kina-gruppe på Stortinget og ønsker mer fokus på det positive som skjer i Kina, mens Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo. Mange frykter at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser, mer enn menneskerettigheter og demokrati, og Kina-kjennere advarer sterkt. Velkommen til den nye realpolitikken. Vi har samlet medieklipp og -debatt.

Før jul i fjor kunngjorde regjeringen en lenge etterlengtet "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina", etter at disse hadde ligget på is siden tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010. Mange, som Emil Andre Erstad i Tankesmien Agenda, fryktet imidlertid at hensynet til norske interesser hadde veid tungt fra norsk side i prosessen. Uroen ble neppe mindre da regjeringen i vår kunngjorde at statsminister Erna Solberg ville lede en norsk delegasjon på offisielt besøk til Kina i april og NTB kunne melde at:

"Norsk næringsliv øyner kjempemarkedet i Kina."

- Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen», mente Dagbladet på lederplass, mens Dagsavisen på lederplass kommenterte regjeringens politikk slik:

"Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad."

Debatten om avveining av hensynet til norske interesser opp mot mennskerettigheter og demokrati i Kina går nå pånytt, etter at det i slutten av juni ble kjent at fredsprisvinner Liu Xiaobo, som har sittet fengslet i Kina for "oppfordring til undergraving av statsmakten" siden 2009, er overført til sykehus med uhelbredelig leverkreft, samtidig som det ble kjent at Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en vennegruppe for Kina på Stortinget og denne uken har vært på middag hos Kinas ambassadør.

Liu Xiaobo - demokratiforkjemper eller talsmann for krig og nyliberalisme?

I slutten av juni kunne NRK og NTB melde at Liu Xiaobo (61) hadde blitt overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft og i en uttalelse fra Den norske Nobelkomiteen sto det bl.a.:

"Komiteen er glad for at Liu Xiaobo omsider er ute av fangenskap, men beklager samtidig på det sterkeste at det måtte alvorlig sykdom til før kinesiske myndigheter gikk med på å løslate ham. Liu Xiaobo har ført en utrettelig kamp for demokrati og menneskerettigheter i Kina og har allerede måttet betale en høy pris for sitt uredde engasjement. Han ble i realiteten dømt for å ha utøvet sin ytringsfrihet og burde aldri ha vært fengslet."

Blant de i Norge som har kritisert tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo er Pål Steigan, som på egen blogg nylig la ut en korrekturlest artikkel fra 2014 som underbygget påstanden i denne tittelen:

"Liu Xiaobo en talsmann for krig og nyliberalisme."

Og på Facebook fikk han støtte fra jurist, forfatter, fredsaktivist og mangeårig kritiker av Den norske Nobelkomiteens tildelinger, Fredrik Heffermehl, som utdypet det slik:

"Xiaobos handlinger ville vært straffbart som forræderi også i Norge. Med inntil to års fengsel. Og heller ikke denne prisen hadde noe med Nobels visjonære fredsidé å gjøre (den komiteen gjør sitt beste for å skjule; min bok om Nobelprisen viser hvorfor dette kan lykkes så godt, hvordan Jagland, den store forsvarer av demokrati og rettssikkerhet i Europa, håndterer ytringsfrie og ubehagelige dissidenter i vårt demokrati)."

I en kommentar i Aftenposten i dag er professor emeritus Bernt Hagtvet, spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati, menneskerettigheter samt folkemord, ikke nådig mot de som stiller spørsmål ved tildelingen:

"Liu Xiaobo har som Ossietzky også sine Hamsun’er her hjemme, fredsforskere som spiser av hånden når Beijing klapper. Som mener Kina er et flerpartiregime. Som spør hva Beijng «har på» mannen. Som aldri unnslår seg å lepje i seg skrytet fra Politbyrået ved Den himmelske freds plass, og hvis automatiske svar er å sparke mannen som ligger nede – presis som Hamsun så tappert gjorde fra sin pult på Nørholm i 1936."

Bør Norge be om løslatelse av Liu Xiabo?

- Vi ber kinesiske myndigheter ikke bare løslate Liu, men også tillate hans kone Liu Xia å slippe ut av husarresten, sa en talskvinne for den amerikanske ambassaden i Beijing ifølge NTB, etter at det ble kjent at Xiaobo var overført til sykehus, mens EUs utenrikssjef Federica Mogherini hadde følgende budskap i en kunngjøring sist fredag:

"I lys av Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobos sviktende helse og alvorlige tilstand forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet."

Fra Kina kunne NRK fortelle at kinesiske opposisjonelle ba statsminister Erna Solberg (H) bryte tausheten om Liu Xiaobo og siterte bl.a. studentaktivisten Joshua Wong:

"Jeg håper at statsministeren kan innse at dette handler om menneskelighet, menneskerettigheter og respekt for en menneskerettighetsaktivist."

- Det kom ingen appell fra Norge til kinesiske myndigheter om å gi ham reell frihet og la hans kone slippe husarrest, konstaterte imidlertid Kjetil B. Alstadheim i en kommentar i Dagens Næringsliv sist fredag og forklarte det slik:

"Utenriksminister Børge Brende trår forsiktig. Det er forståelig. Etter seks år har Norge endelig normale forbindelser til Kina. Det gir muligheter for næringsliv og handel. Det åpner for samarbeid og politisk kontakt, som er viktig på de fleste områder der Norge engasjerer seg internasjonalt."

Statsministerens taushet om den dødssyke fredsprisvinneren fikk kraftig kritikk fra både SV, Ap, Venstre og KrF og Anniken Huitfeldt (Ap) kommenterte det slik overfor NRK:

"Her synes jeg Norge burde gjøre felles sak med de andre europeiske landene, slik det er naturlig i spørsmål om menneskerettigheter der vi deler felles verdigrunnlag, sier leder i utenrikskomiteen på Stortinget."

– Arbeiderpartiet bør tenke igjennom at det er viktig for et land som Norge at vi har en regjering som er på talefot også med verdens største land, når vi skal ta opp spørsmål om klima, internasjonal handel og annet, sa Solberg på mandag i følge NTB og fikk følgende svar fra Gahr Støre på Facebook:

"Arbeiderpartiet trenger ikke Solbergs belæring. Vi forstår godt betydningen av å være på talefot med Kina."

- Hva slags nasjon vil vi være?, spør Petter Eide, tidligere leder av Amnesty Norge og nå stortingskandidat fra SV, i en kronikk i Dagsavisen i dag og konkluderer slik:

"Vi ser nå at vi har en regjering som i sak etter sak velger unnvikelse og forsiktighet som utenrikspolitisk strategi, i stedet for å være en vaktbikkje for menneskerettigheter og fred. Dette er dypt urovekkende. Det styrker ikke byggverket mellom nasjoner, og det fremmer ikke norske interesser."

Viktige, men utfordrende forhandlinger om frihandelsavtale

Tildelingen av Nobels fredspris til Xiaobo i 2010 satte en stopp for forhandlingene mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale. Etter at den norske næringslivsdelegasjonen i vår besøkte Kina kunne imidlertid næringsminister Monica Mæland (H) fortelle følgende til Dagens Næringsliv om utfallet av samtaler med Kinas visehandelsminister Fu Ziying og visetransportminister He Jianzhong:

"Vi er enige om å starte frihandelsforhandlinger innen fem måneder. Det var utrolig positive møter. Begge er utålmodig etter å komme i gang."

- Geografisk sett er Norge en naturlig partner for Kina når Europa og Asia knyttes nærmere sammen, skrev så Kinas ambassadør til Norge, Wang Min, i en kronikk i Dagens Næringsliv om "den nye silkeveien" og konkluderte slik:

"Bedriftene er hovedaktørene i samarbeidet mellom våre to land, og lokale og regionale myndigheter er kontaktpunktene for våre utvekslinger. Normaliseringen av forholdet mellom Kina og Norge har ført til et fordelaktig klima for praktisk samarbeid. Den pågående forhandlingen om en frihandelsavtale mellom Kina og Norge vil gi økt kraft til vårt bilaterale samarbeid. Norske bedrifter, fylker og kommuner bør gripe denne historiske muligheten og aktivt ta del i Belt and Road Initiative. Slik kan de gi et nytt løft for det praktiske samarbeidet mellom Kina og Norge, og bringe vitalitet og nytt innhold til vårt bilaterale forhold."

Trolig vil forhandlingene om en frihandelsavtale imidlertid også omfatte det omstridte spørsmålet om en investor-stat-tvisteløsninger (ISDS), som Attac tidligere har omtalt som "vår tids skumleste forkortelse". I en kronikk på NRK ytring sist uke tar Petter Slaatrem Titland (Attac) på nytt opp dette og innleder slik:

"Norge og Kinas demokrati-syn står en verden fra hverandre. Men det finnes politiske ubehageligheter som Norge og Kina er enige om. Både Erna Solberg og Xi Jinping har en demokratikonflikt å løse med sine innbyggere. Begge regjeringer vil ha en domstol hvor selskaper kan saksøke myndighetene utenfor det nasjonale rettsvesenet. En slik domstol kan bli virkelighet gjennom en ny handelsavtale mellom Norge og Kina. Forhandlingene om handelsavtalen ble stanset da Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Etter syv år med stille straff fra Kina starter forhandlingene opp igjen i august."

Avery Ng Man-yuen fra League of Social Democrats (LSD), som var til stede i Oslo rådhus i desember 2010 da Liu fikk prisen, kommenterte nylig de pågående forhandlingene slik overfor NRK:

"Frihandel er ikke fritt. Den såkalte frihandelsavtalen er fundert på en befolkning som har vært undertrykket i årevis, inkludert Liu Xiaobo. Denne frihandelen kommer med blod."

Men, for Norge og norsk næringsliv kan det være mye som står på spill, og på Stortinget er det nå økende interesse for Kina.

Rytman (FrP): Stort potensial i fornyede relasjoner med Kina

Noen dager før det ble kjent at Xiaobo hadde blitt overført til sykehus kunne stortingsrepresent Jørund Rytman (FrP), på partiets nettsider, fortelle at han hadde tatt initiativ til å opprette en Kina-gruppe på Stortinget. Han kommenterte initiativet slik:

"Det er stort potensial i de fornyede relasjonene våre med Kina. Landet er en økonomisk stormakt, og det er i Norges interesse, både politisk og økonomisk, å utvikle et godt samarbeid med Kina."

På spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Kina i et intervju med Dagsavisen i går svarte han at slike spørsmål ikke står på dagsorden i gruppen og begrunnet det slik:

"Menneskerettighetssituasjonen i Kina er ekstremt godt belyst i norske medier. Det er heller litt mangelfullt om det motsatte: Det er mye positivt som skjer i Kina, men det er underkommunisert."

– Det er min intensjon å vise hvordan markedsøkonomi og frihandel har fått flere hundre millioner ut av fattigdom i Kina, la Rytman til, men understreket at han bare snakket på egne vegne - ikke på vegne av gruppe.

- Kinas ukloke norske venner, kalte Kina-kjenner Torbjørn Færøvik Stortingets Kina-gruppe i en kommentar i VG og hadde følgende råd:

"Hvis våre folkevalgte har et uforløst behov for å hjelpe kinesere, kan de slå ring om Kinas millioner av undertrykte. De stemmeløse og fengslede. De torturerte."

Og i et innelgg i Aftenposten i går skrev forfatteren av boka "Det perfekte diktatur: Kina i dag", professor Stein Ringen ved Universitetet i Oxford, et åpent brev til Jørund Rytman der han spurte hvordan Stortingets vennegruppe ville forholde seg til følge saker:

• Kinas politiske fanger og deres behandling i fangenskap.
• Overgrep mot og forfølgelse av etniske og religiøse minoriteter.
• Overgrep mot og forfølgelse av menneskerettighetsadvokater og andre forkjempere.
• Fravær av rettssikkerhet.
• Fravær av akademisk frihet og pressefrihet.
• Ensretting i skole og høyere undervisning.
• Sensur i litteratur, film, teater og kulturliv ellers, og i kineseres samkvem på sosiale medier.
• Partistatens bruk av propaganda og meningskontroll?

I hvilken grad Stortingets Kina-gruppe har en samstemt oppfatning om slike spørsmål gjenstår å se, men til Dagsavisen i dag (ikke på nett) sier Geir Toskedal (KrF), som også er medlem av Stortingets Kina-gruppe, at han vil snakke om menneskerettigheter. Han utdyper det slik:

"Menneskerettigheter og menneskeverd er min inngang til dette. Handel og næringsliv er ikke mitt bord i denne sammenheng."

En besværlig fredspris for den nye realpolitikken

Dagens debatt har bakgrunn i at Nobels fredspris i 2010 tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo "for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina". I en kronikk i Aftenposten mente daværende leder av Den norske Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, at "Xiaobo er idealisten med forståelse for realpolitikkens rammer" og utdypet sine tanker og visjoner for fredsprisen til Xiaobo slik:

"Forvitringen av sovjetsamfunnet startet da landet var på høyden og mange i Vesten fryktet at det skulle gå forbi Vesten i økonomi og teknologi. Hadde sovjetlederne lyttet til nobelprisvinner Andrej Sakharov kunne forløpet ha vært annerledes enn det kaos som oppsto og som landet fortsatt sliter med. Kina er antagelig nå ved et tilsvarende vendepunkt. I et slikt perspektiv er det lett å forstå forholdet mellom menneskerettigheter og fred. For hvis Kina blir i stand til å utvikle en sosial markedsøkonomi kombinert med fulle borgerrettigheter, vil det ha en enorm positiv betydning for hele verden. Hvis ikke, blir vi alle rammet på en negativ måte."

- Dette er en av de mest innflytelsesrike prisene som noensinne er blitt tildelt, sa Jagland til Dagbladet, men i ettertid kan det så langt synes som prisens innflytelse har vært mer negativ enn positiv:

• Tildelingen førte ikke til noen snarlig løslatelse for Xiaobo, som året før hadde blitt dømt til 11 års fengsel for "oppfordring til undergraving av statsmakten", og nå har blitt overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft.
• For Norge ble prisen et ublidt møte med en ny verdensorden og markerte innledningen til flere års brudd i den politiske kontakten mellom Norge og Kina. Først oppunder jul i fjor kunngjorde regjeringen en "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina", men kritikere mente at betingelsene for denne "normaliseringen" var ydmykende for Norge.
• Mange, som professor Stein Ringen ved Universitet i Oxford, mener at Kina under president Xi Jinping, som kom til makten i 2012, har beveget seg i totalitær retning.

Samtidig er ikke Kina lenger "fremvoksende økonomi", men en reell stormakt på mange områder. Ikke minst etter at Donald Trump i fjor ble valgt til ny president i USA har Kinas makt og innflytelse i verdenssamfunnet økt. Kinas økonomi er blitt nest størst i verden og mange ser nå til Kina for lederskap både når det gjelder klima og globalisering. Som marked og handelspartner har Kina blitt stadig viktigere for stadig flere og Norge og andre land inviteres nå til å bidra i arbeidet med "den nye silkeveien" (Belt and Road Initiativ). Dette initiativet ble introdusert av Xi Jinping i 2013, med ønske om igjen å knytte Kinas utvikling til utviklingen i land i Sentral-Asia, Vest-Asia, Midtøsten og Europa. Det gjenstår å se om Xiaobo til tema når Kinas statsminister i dag møter EU og andre vestlige ledere på G20-møtet i Hamburg.

- Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han i fjor sparket igang en debatt om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolikk. Nå frykter mange at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser - på bekostning av menneskerettigheter og demokrati.

- Listen blir fort lang over temaer og vinklinger man gjerne skulle sett mer grundig belyst og behandlet, sa saksordfører Anniken Huitfeldt (Ap) da "veivalgsmeldinga" ble drøftet i Stortinget sist måned og utdypet det slik:

"Kina er ett eksempel. Komiteen har vært særlig opptatt av å løfte fram betydningen av Kinas framvekst og det sannsynligvis viktigste geopolitiske skiftet i vår tid. Kinas betydning er ikke noe nytt. Kina har vært verdens største økonomi i 18 av de siste 20 århundrene. Men i dag blir Kina også en stadig viktigere aktør på så godt som alle utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske felt av betydning for Norge."

- Norge har alltid snakket med innestemme når stormakter valser over menneskerettigheter, påpekte Nikolai Hegertun i Civita i en kommentar i Dagens Næringsliv på fjorårets siste dag og utdypet dagens realpolitiske situasjon i forhold til Kina slik:

"Etter at forholdet til Kina nå er normalisert, er det flere som reagerer på at Norge kryper for en autoritær stormakt som bryter menneskerettighetene. Andre har en noe mer positiv holdning, men fremholder at Norge ikke må stoppe å kritisere Kina for menneskerettighetsbrudd. Trolig mangler begge disse ståstedene rot i virkeligheten. Hvorfor? Jo, fordi Norge stort sett bøyer av fra aktivist-linjen i møte med mektige stater, og især Kina. Det betyr at Norge heller aldri har vært en markant kritiker av kinesiske myndigheter. Derfor representerer den tvetydige og ydmyke tonen i avtalen med Kina kontinuitet – og ikke et brudd. Det er, som regjeringen sier, rett og slett en normalisering."

På lederplass i dag har Aftenposten et annet perspektiv:

"Norge påvirker sannsynligvis ikke Kina på hverken den ene eller andre måten i denne saken. Men jammen har Kina klart å påvirke Norge."

- Ein av dei mange tinga Noreg kan lære av Kina, er å tenkje langsiktig, mente på sin side Bård Vegar Solhjell (SV) i en kommentar i VG i april og tok til orde for en debatt om følgende:

"La oss tenke eit hårete mål: At Noreg skal vere det europeiske landet som forstår Kina best innan 2030."

Det er kanskje et fornuftig mål, men lite tyder hittil på at veien dit blir enkel.

____________________________________

Aktuelle lenker:

• Liu Xiaobos bortgang, Statsministerens kontor 13.07.2017
• Den Norske Nobelkomite sørger over Liu Xiaobo, uttalelse fra komiteleder Berit Reiss-Andersen, Den norske Nobelkomiteen 13.07.2017
• – Stort potensial i fornyede relasjoner med Kina, FrP 26.06.2017
  FrPs Jørund Rytman tok initiativ til å starte opp Stortingets vennegruppe for Kina. Nå har de hatt besøk av den kinesiske ambassadøren, Wang Min.
  

Tidligere saker på rorg.no:

• Med Kina mot en ny verdensorden, rorg.no 22.12.2016
• Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?, rorg.no 07.01.15
• Tomme stoler, rorg.no 20.12.10
• Fredsprisen, Kina og den nye verdensorden, rorg.no 18.11.10

Medieklipp og -debatt:

• - Vi kommer aldri til å be Kina om unnskyldning. Dagbladet 21.08.2017
  Som utenriksminister prøvde Espen Barth Eide (Ap) å normalisere forholdet til Kina. Kina krevde at Norge skulle be om unnskyldning for Nobelprisen til Liu Xiaobo. Det nektet Norge.
• Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 19.08.2017
  «Å feriere synes jeg er en menneskerett også for norske politikere», var Erna Solbergs forsvar for tausheten. Menneskerett, javel, men hva da med de menneskerettene Kina nektet Liu Xiaobo på dødsleiet, ble statsministeren videre spurt. Det beste som kan sies om Erna Solbergs svar, er at det var en tåkefyrste verdig. Meget omhyggelig passet statsministeren på ikke å ta Liu Xiaobos navn i sin munn.
• Å respektere folkeretten er ikke knefall. Replikk av Ingar Holst (Kina-kjenner, tolk og forfatter) på NRK ytring 01.08.2017
  Det er ikke bare det offisielle Norges symbolske provokasjoner mot Kina som ligger til grunn. Norge har gjennom sine militære svenneprøver for USA demonstrert for all verden sin totale mangel på respekt for folkeretten. Det går en rød tråd fra det offisielle Norges hyllest av undergraveren Liu Xiaobo til Norges folkemord i Libya og Norges lefling med islamistiske terrorister i Syria: Norge respekterer rett og slett ikke andre land
• Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! Kommentar av Geir Kjell Andersland (jurist og Venstre-politiker) i Aftenposten 28.07.2017
  Menneskerettighetene er under stort press fra mange kanter i dagens verden, ikke bare i Kina. Desto viktigere er det at Norges statsminister taler menneskerettighetenes sak. Men det hjelper lite om det ikke blir mer samsvar mellom ord og gjerning.
• Knefall for Kina koster. Kronikk av Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm (MDG) i NRK ytring 26.07.2017
  Fra fredsprisen i 2010 til normaliseringen i 2016 økte norsk eksport til Kina med 46 prosent. Miljøpartiet De Grønne mener det blir svært dyrt for Norge å vise verden at vi lar Kina presse oss til ikke å kunne snakke om menneskerettigheter og folkerett. De Grønne går til valg på å gjenopprette en utenrikspolitikk som ikke selger unna menneskerettigheter. Vil Arbeiderpartileder Støre samarbeide med oss om det?
• Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. Kommentar av Jørgen Lohne i Aftenposten 26.07.2017
  Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier.
• Norsk dårskap om Kina?  Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 19.07.2017
  Den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobos sykdom og død har utløst ny debatt om Norges forhold til Kina. Verdier veies mot interesser, liberal internasjonalisme mot realpolitikk. Slike avveininger er vanlige. I stridens hete glemmer man at verdier og interesser også kan være sammenfallende.
• Kina svakt og hardhendt. Lederkommentar i Dagbladet 17.07.2017
  Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt.
• Ikke bare Kina bør føle skam ved Liu Xiaobos død. Lederkommentar i Aftenposten 16.07.2017
  Alle ser de politiske dilemmaene. Utfordringen er å finne den rette balansen og å kommunisere valgene på en troverdig måte. Det finnes potensial for forbedring på begge punkter. Nobelkomiteen må i alle fall ikke la seg skremme. Komiteen er et av få organer som kan vise mot uten pragmatiske forbehold og som har tyngde nok til å bli hørt.
• Reiss-Andersen fekk ikkje levere visumsøknad til Kina. NRK nyheter 15.07.2017
  Leiaren for Den norske Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen ønskjer å gå i gravferda til fredsprisvinnar Liu Xiaobo, men fekk ikkje søkje visum. Grunngjeving var at ho må ha ein invitasjon, noko som er vanskeleg når ho ikkje får kontakt med familien.
• – Eide forsøpler den politiske debatten. NRK nyheter 15.07.2017
  – SVs stortingskandidat Petter Eide forsøpler den politiske debatten,sier Høyres Øyvind Halleraker. Eide hevdet imorges at statsminister Erna Solberg er «lettet» over at fredsprisvinner Liu Xiaobo er død.
• – Frekt og pinlig, Dagsavisen 15.07.2017
  – Jeg synes det er frekt og ganske provoserende at statsministeren bruker ordene «stor sorg» når hun får høre om Liu Xiaobos død. Mest sannsynlig reagerer hun motsatt, hun reagerer med lettelse, sier SVs stortingskandidat Petter Eide til NRK.
• En skuffende slutt. Lederkommentar i Bergens Tidende 15.07.2017
  Det er synd at Norges forhold til Liu Xiaobo endte i en langvarig stillhet.
• Kinas sinne. Lederkommentar i VG 15.07.2017
  Kinas makthavere viser sitt sanne ansikt i forfølgelsen av opposisjonelle, og i de voldsomme reaksjonene som kommer når noen protesterer.
• Kina raser mot Liu-kritikk fra USA, Tyskland, Frankrike og FN. Dagens Næringsliv (NTB) 15.07.2017
  Regjeringen i Kina protesterer mot USA, Tyskland, Frankrike og FN etter å ha fått kritikk for behandlingen av fredsprisvinneren Liu Xiaobo.
• Solbergs kinesiske snakkesperre. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 15.07.2017
  Kinas ledere får herje som de vil med sine opposisjonelle. Verdensøkonomien og klimaet veier mer.
• Liu Xiaobo kremert. Aftenposten (NTB) 15.07.2017
  Fredsprisvinner Liu Xiaobo ble lørdag morgen kremert i byen Shenyang hvor familie og venner samlet seg i en seremoni.
• Kina har trappet opp sensuren av meldinger om Liu Xiaobo. VG 15.07.2017
  Nå blir til og med «RIP» og emojien for stearinlys sensurert av kinesisk internettpoliti.
• Kinesiske myndigheter avviser all Liu-kritikk fra andre land – kaller fredspristildelingen «blasfemi». Aftenposten 15.07.2017
  Kinesiske myndigheter slår tilbake mot kritikken av deres behandling av avdøde Liu Xiaobo og nekter å svare på om enken Liu Xia får reise til Norge for å motta Lius fredspris.
• Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst. Kommentar av Liv Tørres (direktør ved Nobels Fredssenter) i Aftenposten 15.07.2017
  Vil kampen for demokrati dø med Liu Xiaobo? Neppe. Den vil etter hvert vokse i styrke. Xiaobos stemme minnet verden om at undertrykkelsen av menneskerettigheter og demokrati i Kina forble et stort problem parallelt med Kinas økende økonomiske makt, og at Kinas utvikling neppe vil være bærekraftig uten politiske endringer.
• Kinesisk kattepine. Kronikk av Nikolai Hegertun (Civita) på NRK ytring 15.07.2017
  Liu Xiaobos sykdom og død viser tydelig at forholdet til Kina er et av de virkelig store dilemmaene i norsk utenrikspolitikk. Det er et dilemma vi aldri vil finne en god løsning på. Hadde kritikk fra Norge endret noe som helst for personen Liu Xiaobo? Neppe. Hadde det fått konsekvenser for andre menneskerettighetsforkjempere i Kina? Det er også tvilsomt. Hadde Norge havnet i fryseboksen igjen? Trolig. Hadde vi følt oss litt bedre? Ja. Hadde det styrket Norges image? Kanskje, men for virkelig å endre oppfatningen av Norge burde vi nok også tatt tak i en del andre dilemmaer, som militære intervensjoner, forholdet til Dalai Lama, oljeproduksjon og våpeneksport.
• Torbjørn Færøvik: – Liu Xiaobos navn vil skinne i vide kretser. Dagsavisen 14.07.2017
  Han tror navnet bare blir viktigere og viktigere i årene som kommer.
• Nobelprisvinner Liu Xiaobo hylles etter sin død i kinesisk fangenskap. VG 14.07.2017
  Den kinesiske dissidenten og nobelprisvinneren Liu Xiaobo, som torsdag døde av leverkreft, hylles verden over for sin ikkevoldelige kamp for demokrati i Kina.
• Nobelkomiteen: -Dypt beklagelig. Dagbladet 14.07.2017
  Nobelkomiteen mener det nå hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død.
• - Det er en skam. Norge trenger et moralsk kompass. Dagbladet 14.07.2017
  Det sier den kjente kinesiske dissidenten Yang Jianli til Dagbladet.
• Rettferdigheten skjer ikke alltid fyldest. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter og historiker) i Dagbladet 14.07.2017
  Ifølge kinesisk propaganda er landet «en oppadstigende myk makt». Den triste livshistorien til Liu Xiaobo og Liu Xia forteller noe ganske annet.
• Nobel-lederen: – Tragisk at Liu Xiaobo døde i fangenskap. Dagens Næringsliv 14.07.2017
  Etter åtte år i fengsel, døde kreftrammede Liu Xiaobo (61) på sykehus torsdag, bekrefter kinesiske myndigheter. 
• Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol». Aftenposten 14.07.2017
  Liu Xiaobo er død, 61 år gammel. Han var den fremste talsmann og det sterkeste symbolet for kampen for demokrati og menneskerettigheter i Kina.
• SV-politiker og tidligere Amnesty-leder: – Liu Xiaobo døde uten anerkjennelse fra politikerne som hadde nominert ham. Aftenposten 14.07.2017
  Flere norske politikere reagerer med sorg på nyheten om den kinesiske fredsprisvinnerens bortgang. Men fra Regjeringen – og Høyre-nestlederen som nominerte Liu til prisen – er det fremdeles taust.
• USA oppfordrer Kina til å la Lius kone forlate landet. Aftenposten (NTB) 14.07.2017
  Kina bør løslate den avdøde fredsprisvinneren Liu Xiaobos kone fra husarrest og la henne forlate landet, mener USAs utenriksminister Rex Tillerson.
• Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken. Aftenposten 14.07.2017
  Torsdag døde nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61). Den norske regjeringens stillhet rundt Liu og Kinas behandling av ham blir sterkt kritisert av norske Kina-kjennere.
• Kina-ekspert: – Lite om Liu Xiaobos død i Kina. NRK nyheter 14.07.2017
  Ifølge Kina-ekspert og sosialantropolog Henning Kristoffersen har det vært stille i Kina om Liu Xiaobos død.
• Ordene var hans våpen. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 14.07.2017
  Liu Xiaobo viet sitt liv til ikke-voldelig kamp for menneskerettigheter i Kina. Ordene var hans eneste våpen, og han brukte dem godt.
• Regjeringens kognitive dissonans. Kommentar av Mathias Slettholm (KrFU) i Vårt Land (verdidebatt) 14.07.2017
  Det rimer dårlig når Norge både skal verne om vårt forhold til Kina og samtidig være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». Erna Solberg må tørre å sette menneskers udelelige egenverdi først.
• Et tap for Kina, og for oss. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 14.07.2017
  Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.
• – Verdenssamfunnet må hjelpe Liu Xiaobos kone ut av Kina. Aftenposten 14.07.2017
  Det internasjonale samfunn må nå vise den avdøde nobelprisvinneren Liu Xiaobo den siste ære ved å bidra til at hans kone Liu Xia kommer seg trygt ut av Kina, oppfordrer parets venner og tilhengere.
• Liu Xiaobo var kjerne i den historisk vanskelige Norge-Kina-konflikten. Hva skjer nå som han er død?. Kronikk av Henning Kristoffersen (sosialantropolog) i Aftenposten 14.07.2017
  Vår nåværende regjering fikk Norge ut av en historisk vanskelig konflikt, og vi blir stadig klokere på hvor Beijings røde linje går. Hvor Norges røde linje går blir opp til vår neste regjering å finne ut av. Det arbeidet kommer til å bli fulgt med argusøyne. Mennesker som Liu Xiaobo er med på å skrive historie. Diskusjonen om Norges forhold til Kina stopper garantert ikke med Liu Xiaobos bortgang.
• Liu Xiaobo (61) er død: – Han var en helt i kampen for demokrati. NRK nyheter 14.07.2017
  Fredsprisvinneren og menneskerettighetsforkjemperen døde på sykehus. Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter, sier Nobelkomiteen.
• Nobelprisvinner Liu Xiaobo er død. NRK nyheter (NTB) 14.07.2017
  Den kinesiske dissidenten og nobelprisvinneren Liu Xiaobo er død, opplyser en talsmann for myndighetene i Shenyang.
• Kina avviser kritikken etter Lius død. NRK nyheter (NTB) 14.07.2017
  Kina seier at handteringa av fredsprisvinnar Liu Xiaobo er ei nasjonal sak, og avviser at dei ikkje gav han god nok behandling før han døde.
• Kritiserer regjeringens Liu-svar. NRK nyheter 14.07.2017
  Flere kommentatorer reagerer på regjeringens svar rundt fredsprisvinner Liu Xiaobos sykdom og død.
• Ai Weiwei: Behandlingen av Liu er en skam. Aftenposten (NTB) 13.07.2017
  Verken Liu Xiaobo eller familien får snakke med pressen, selv om nobelprisvinneren er døende. Kinas behandling av Liu er en skam, mener kunstneren Ai Weiwei.
• Menneskerettigheter mot politisk makt. Debatt av Janne Haaland Matlary (UiO) i Dagens Næringsliv 12.07.2017
  Det er oppgjørets time om menneskerettighetene for tiden. Statsministeren får massiv kjeft for å tie om Liu Xiaobo mens jurister går hverandre klingen om makt og rett i denne avisen. Professor Ole Gjems-Onstad har harde utfall mot Strasbourg-domstolen, men pareres av Petter Wille, leder for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NHRI).
• Norge, Kina og den dyre(bare) fredsprisen. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (redaktør, nobelwill.org) i Aftenposten 11.07.2017
  Norge bør begynne å dele ut Nobels fredspris og slutte å misbruke Nobels tillit. Fredens språk er dialog, likeverdig utveksling til beste for begge parter.
• Venner av Liu Xiaobo: Skuffet over den norske regjeringen. Aftenposten 08.07.2017
  Venner av Liu Xiaobo ber Kinas makthavere om å få besøke den dødssyke fredsprisvinneren ved sykesengen før det er for sent. Den norske regjeringens taushet skaper sterke reaksjoner.
• Tilstanden til Liu Xiaobo forverres. Nå får han næring intravenøst. Aftenposten (NTB) 08.07.2017
  Tilstanden til den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61) er forverret, og han får nå næring intravenøst på sykehuset i Kina.
• Det er skammelig at Norge ikke støtter Liu Xiaobo. Kommentar av Mohamed Abdi (spaltist) i Morgenbladet 07.07.2017
  Menneskerettsaktivister kan bare forstås ved å lese det de har sagt eller skrevet selv. Etter at jeg ble nysgjerrig på hvem denne Liu er, leste jeg forsvarstalen hans. Allerede da skjønte jeg at Liu er en hedersmann, som ene og alene ønsker å gjøre sitt eget samfunn mer demokratisk og fritt.
• Solberg: – Jeg mener fortsatt at Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter. VG 07.07.2017
  Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener Solberg sier noe helt annet nå enn det hun gjorde i 2009, men Solberg er ikke enig.
• Også norsk Kina-politikk drives av egeninteresse. Det er bare så vondt å innrømme det. Kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 07.07.2017
  For et land som Norge oppleves det alltid litt overveldende å få demonstrert hvordan realpolitikken arter seg. Det gjelder ikke minst i utenrikspolitikken. Egeninteresse er stikkordet, og det er et vanskelig ord. Egen befolkning, eget næringsliv, egen økonomi og vekst, egen posisjon og plassering rundt bordene der makten samles – alt dette veier tungt i utenrikspolitiske beslutninger.
• Kinesisk professor: Liu Xiaobo-uttalelse kan skade Norge-Kina-forhold igjen. VG 06.07.2017
  Solberg-regjeringen har vært taus om EUs krav om frigivelse av Liu Xiaobo. Forskere mener det kan være lurt, og at det motsatte kan skade det nyetablerte forholdet.
• Norge må stå opp for Liu Xiaobo. Lederkommentar i Nationen 06.07.2017
  Norge bør føle et spesielt ansvar for å få den kinesiske fredsprisvinner Liu Xiaobo til Europa. I stedet lar regjeringen kommersielle hensyn råde.
• Liu-saken viser at Norges normaliseringsavtale med Kina fortjener en større offentlig debatt. Kommentar av Sofie A. E. Høgestøl (Stipendiat Norsk senter for menneskerettigheter) i Dagbladet 06.07.2017
  Det ligger en grufull ironi i at Norge tilsynelatende har valgt å innskrenke sin frihet til å ytre kritikk vis-a-vis Kina, på bekostning av vår kapasitet til å uttale oss om en dødssyk ytringsfrihetsforkjemper som Liu Xiaobo.
• Kina-eksperter tror klar tale kan få følger. ABC Nyheter (NTB) 05.07.2017
  Klar tale fra regjeringen om Liu Xiaobo vil kunne ramme forholdet til Kina, ifølge eksperter. Men de råder statsminister Erna Solberg til å snakke høyt likevel.
• Derfor nekter Sanner å snakke om fredsprisvinneren han nominerte. NRK nyheter 05.07.2017
  For sju år siden mente Jan Tore Sanner (H) at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fortjente Nobels fredspris. Men etter den diplomatiske krisen som fulgte, vil ikke Sanner snakke om fredsprisvinneren.
• Bekvem taushet. Lederkommentar i Vårt Land 05.07.2017
  Ved ikke å bruke ytringsfriheten mot Kina, viser vi at vi lar oss presse til å underkaste oss en stormakt.
• Kina-eksperter tror klar tale kan få følger. ABC Nyheter (NTB) 05.07.2017
  Klar tale fra regjeringen om Liu Xiaobo vil kunne ramme forholdet til Kina, ifølge eksperter. Men de råder statsminister Erna Solberg til å snakke høyt likevel.
• Hva slags nasjon vil vi være? Kronikk av Petter Eide (SV) i Dagsavisen (nye meninger) 05.07.2017
  Når regjeringens store ord om demokrati og menneskerettigheter settes på prøve, blir de plutselig ingenting verdt. Ingen vet det bedre enn Liu Xiaobo.
• Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky. Kommentar av Bernt Hagtvet (professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole) i Aftenposten 05.07.2017
  Liu Xiaobo har som Ossietzky også sine Hamsun’er her hjemme, fredsforskere som spiser av hånden når Beijing klapper. Som mener Kina er et flerpartiregime. Som spør hva Beijng «har på» mannen. Som aldri unnslår seg å lepje i seg skrytet fra Politbyrået ved Den himmelske freds plass, og hvis automatiske svar er å sparke mannen som ligger nede – presis som Hamsun så tappert gjorde fra sin pult på Nørholm i 1936.
• Regjeringen har påført seg et Kina-kompleks. Lederkommentar i Aftenposten 05.07.2017
  Argumentet fra norsk side har vært at det ikke har noen hensikt å snakke om menneskerettigheter nå, hvis det fører til at kontakten brytes igjen. Det er mulig å forstå. Regjeringens mål er å etablere så tett kontakt og tillit at det er naturlig å løfte temaet – om en stund. Problemet er bare at ingen vet hvor lang denne stunden vil være. Ett år? To år? 20 år?
• Christian Tybring-Gjedde: «Du hører ikke Børge Brende ofte si at norsk utenrikspolitikk ligger fast lenger, det er bra.» Aftenposten 05.07.2017
  Høyre-Frp-regjeringen har satt norske interesser først i forholdet til Kina. Det er Frps Christian Tybring-Gjedde fornøyd med.
• Kina inviterer utenlandske leger til Liu. NRK nyheter 05.07.2017
  Den kreftsyke nobelprisvinneren Liu Xiaobo kan bli undersøkt amerikanske, tyske og andre utenlandske spesialister på sykehuset i Kina.
• Vil skape forståelse for Kina. Dagsavisen 04.07.2017
  For kort tid siden ble «Kina-gruppen på Stortinget» stiftet. I går kveld var flere stortingsrepresentanter invitert til middag hjemme hos den kinesiske ambassadøren.
• Solbergs taushet, lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 04.07.2017
  Det er forståelig, men like fullt pinlig at Erna Solberg velger å være taus om fredsprisvinner Liu Xiaobo. For regjeringen er det tydeligvis det som tjener Norges økonomiske interesser som teller mest.
• Solberg: Samarbeidet med Kina er fortsatt skjørt. ABC Nyheter (NTB) 04.07.2017
  Kritikken fra Stortinget til tross, statsminister Erna Solberg forblir taus om utspillet fra EUs utenrikssjef, som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo.
• Støre: – Ap trenger ikke Solbergs belæring om Kina. Aftenposten (NTB) 04.07.2017
  Ap-leder Jonas Gahr Støre er kritisk til statsminister Erna Solbergs taushet og mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo.
• Derfor kan tausheten om Kina svekke Norge. Dagbladet 04.07.2017
  Norges taushet om Liu Xiaobo kan svekke Norges image som menneskerettighetsforkjemper, mener eksperter.
• Endelig frigjorde Høyre seg fra EU. Kommentar av Thomas Vermes på ABC Nyheter 04.07.2017
  Den kreftsyke kinesiske dissidenten Liu Xiaobo var det som skulle til for at Norge lar være å kopiere EU.
• Hvordan vil Stortinget ha «normalt samkvem» med Kina? Debatt av Stein Ringen (professor ved University of Oxford) i Aftenposten 04.07.2017
  Gode Jørund Rytman, Kan jeg få lov til å stille deg, Stortingets vennegruppe for Kina og Stortingets utenrikskomité noen spørsmål angående det offisielle Norges samarbeid med Folkerepublikken Kina?
• Sjokkerte over statsministerens taushet: Mener regjeringen hjelper Kina med å straffe Liu Xiaobo. Aftenposten 03.07.2017
  Statsministerens taushet om den dødssyke fredsprisvinneren Liu Xiaobo får kraftig kritikk fra SV, AP, Venstre og KrF.
• Kinas ukloke norske venner. Kommentar av Torbjørn Færøvik (Kina-kjenner) i VG 02.07.2017
  Hvis våre folkevalgte har et uforløst behov for å hjelpe kinesere, kan de slå ring om Kinas millioner av undertrykte. De stemmeløse og fengslede. De torturerte.
  
• EU ber Kina løslate Liu Xiaobo umiddelbart. Aftenposten (NTB) 01.07.2017
  EUs utenrikssjef Federica Mogherini føyer seg inn i rekka av internasjonale ledere og diplomater som ber Kina la den kreftsyke fredsprisvinneren slippe fri.
• Kinesiske opposisjonelle ber Solberg bryte tausheten om Liu Xiaobo. NRK nyheter 01.07.2017
  – Vi forventer langt mer av den norske regjeringen, sier Liu Xiaobos støttespillere, som mener Erna Solberg må be Kina sette fri den dødssyke nobelprisvinneren.
• O, store vennlige drage. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 01.07.2017
  Tidligere denne måneden ba Human Rights Watch og ni andre menneskerettsorganisasjoner EU suspendere menneskerettsdialogen med Kina. Det var en slik dialog Norge hadde med Kina før 2010. Norge håper den kan bli gjenopptatt. Men det krever jo at man har noe å si. Akkurat nå er det litt uklart både i Norge og i EU.
• Demokratikonflikten er ikke over. Kronikk av Petter Slaatrem Titland (Attac) på NRK ytring 27.06.2017
  Næringsdepartementet og Monica Mæland fortalte sivilsamfunnet før sommeren at avtalen med Kina blir en ordinær handelsavtale, uten investeringsdomstol for selskaper. «Men det kan godt hende Kina krever et investeringskapittel i avtalen», la fagstaben til. Det er i investeringskapitlene at domstolene dukker opp.
• Rekker neppe å komme til Norge for å motta fredsprisen. Kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet 27.06.2017
  Norge har åpenbart føyet seg lydig for å få normalisert forholdet til Kina i den «fredsavtalen» som ble inngått i desember i fjor. Da Erna Solberg var på offisielt besøk i Kina før påske, fant hun det ikke naturlig å ta opp Liu Xiaobos sak, het det. Nå kan det være for seint. Liu Xiaobo vil sannsynligvis aldri rekke å komme til Norge for å motta fredsprisen.
• USA ber Kina gi Liu Xiaobo bevegelsesfrihet. Dagens Næringsliv (NTB) 27.06.2017
  USA ber Kina la Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobo og kona hans få bevege seg fritt og la ham selv velge leger etter at han er flyttet fra fengsel til sykehus.
• Derfor var Kina rystet og rasende. NRK nyheter (urix) 27.06.2017
  Stolen sto tom da halve verden på fjernsyn kunne følge utdelingen av Nobels fredspris i desember 2010. Vinneren, Liu Xiaobo, satt på en brisk i et kinesisk fengsel.
• Hans kamp er like viktig i dag. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 27.06.2017
  Kinesiske myndigheter har forfulgt Liu Xiaobo i hele hans voksne liv. Prosessen mot fredsprisvinneren viser hvor viktig det er å fortsette kampen for menneskerettigheter i Kina.
• Liu Xiaobo overført til sykehus – har uhelbredelig kreft. NRK nyheter 27.06.2017
  Fredsprisvinner Liu Xiaobo (61) er overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft.
• Tam omtale. Debatt av professor Stein Ringen i Aftenposten 21.06.2017
  I Kina står den demokratiske verden overfor en monumental utfordring fra verdens største, mektigste og mest effektive diktatur noen gang. Har herr Bøckman noen mening om hva slags diktatur dette er som ikke utvannes til intet i den akademiske fristelse til å fortape seg i en rundgang av «på den ene side og på den andre side»?
• Det begynner å bli liv i endestasjonen. Livet kommer fra Kina, og går på både skinner og asfalt. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 19.06.2017
  Verdens største veikryss er Sentral-Asia. Her presser Kina, Russland, USA og Tyrkia på for å fremme sine interesser, og fra Afghanistan truer kaos.
• Mye rusk i ambisiøs Kina-bok. Harald Bøckman anmelder Stein Ringens bok, Det perfekte diktatur. Kina i dag. i Aftenposten 18.06.2017
  Dessverre er boken «Det perfekte diktatur» tidvis i strid med seg selv.
• Kan et diktatur som Kina få en lederrolle i verden? Kommentar av Inger Bentzrud i  Dagbladet 14.06.2017
  Kinas diktatur er så sofistikert at det overbeviser folk om at diktaturet er til deres eget beste, ifølge Stein Ringen. Men er resten av verden overbevist om denne hurtigvoksende supermaktens evne til globalt lederskap?
• – Jeg er overbevist om at vi vil øke eksporten vår til Kina. E24 08.06.2017
  Norsk næringsliv og politikere fortsetter å valfarte til Kina i håp om nye forretningsmuligheter. Denne uken undertegner Norge avtaler som skal sikre samarbeid innen energi og karbonfangstteknologi.
• Nektes innreise til Kina. Dagsavisen 07.06.2017
  Et kultursamarbeid med Kina fungerer dårlig når Norge må gå på tå hev, mener Kina-ekspert Torbjørn Færøvik, som er en av flere norske forfattere som ikke får lov til å komme inn i Kina.
• Har tro på dialog med Kina. Dagsavisen 06.06.2017
  Kulturminister Linda Hofstad Helleland droppet snakk om ytringsfrihet i Kina. Men forfatteren Jostein Gaarder, som var med henne, mener likevel han fikk fram et budskap om menneskererettigheter.
• Riksrevisjonen mener Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten. Aftenposten 31.05.2017
  UDs skjulte arkiver er i strid med loven, slår riksrevisor Per-Kristian Foss fast, og sier konflikten med Kina kan fremstå som en historisk ikke-hendelse.
• Den tause ytringsministeren. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 30.05.2017
  Kulturministeren våget ikke å nevne et ord om ytringsfrihet i Kina. Det er rett og slett for ynkelig.
• Kulturministeren: Menneskerettigheter tas opp med Kina til høsten, i UD-regi. Aftenposten 29.05.2017
  Via SMS meddeler statsråden at «Utenriksdepartementet arbeider for å få til et første konsultasjonsmøte» med kineserne der menneskerettigheter (MR) kan bli tema, og at dette møtet er planlagt «over sommeren».
• Hetsen mot Kina. Debatt av Roar Bjerknes (H.r. advokat emeritus) i Aftenposten 29.05.2017
  Siden Ringen erkjenner at kinesere «er ikke mer godtroende enn andre», er det imidlertid god grunn til å anta at det er en annen forklaring på befolkningens tilfredshet: Det er et faktum at regimets politikk har ført til at mange hundre millioner kinesere i løpet av få år er brakt ut av fattigdom. Det finnes intet annet regime som så raskt i slik grad har greid å bedre sitt folks levekår.
• Navlebeskuende fra Brende. Kommentar av Øystein Tunsjø (professor ved Forsvarets høgskole og Institutt for forsvarsstudier) i Dagens Næringsliv 27.05.2017
  Det viktigste som skjer i verden er Kinas fremvekst, som medfører en endring i globale maktforhold og geopolitikken. En stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som ikke tar inn over seg disse endringene, er ikke bare navlebeskuende, den gir heller ikke en riktig analyse av Norges handlingsrom. Veivalgmeldingen overser at Kina er en avgjørende aktør på de områdene meldingen fremhever.
• Handel og politikk går foran menneskerettighetene. Lederkommentar i Dagbladet 24.05.2017
  Da Erna Solberg var i Kina uttalte hun at tida ikke var moden for dialog om menneskerettigheter, og at det får komme «i neste omgang». Det betyr i praksis at handel og politisk kontakt skal prioriteres, og at spørsmål som gjelder menneskerettighetene utsettes på ubestemt tid. Slikt kalles gjerne pragmatisme. I virkeligheten er Norge blitt et eksempel på hvordan Kina tukter kritikk.
• Sandberg: «Temmelig sikker» på lakseavtale med Kina i 2017. Aftenposten 23.05.2017
  På spørsmål om hvordan han ser på menneskerettighetssituasjonen i Kina, svarer minister Sandberg at han ikke har denne type saker «i fokus» under besøket.
• Kina og USA vil organisere verden på hver sin måte. Mange land - også Norge - havner i en klemme. Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 22.05.2017
  Kina vil ha kontroll med hvordan varer flyttes rundt i verden. Hva skal Norge og andre land gjøre når USA plasserer seg på sidelinjen?
• Xi har flyttet Kina i totalitær retning. Kommentar av Stein Ringen (professor ved University of Oxford) i Aftenposten 15.05.2017
  Norge er et lite land, men et land med stor autoritet som forkjemper for menneskerettigheter og internasjonal rett. Utfordringen for regjeringen er å bruke sin autoritet til å forsvare demokratiets verdier i møtet med en maktstat som arbeider systematisk for å sikre sitt diktatur moralsk anerkjennelse blant verdens folk og nasjoner.
• Den nye Silkeveien. Kommentar av Wang Min (Kinas ambassadør til Norge) i Dagens Næringsliv 13.05.2017
  Den pågående forhandlingen om en frihandelsavtale mellom Kina og Norge vil gi økt kraft til vårt bilaterale samarbeid. Norske bedrifter, fylker og kommuner bør gripe denne historiske muligheten og aktivt ta del i Belt and Road Initiative. Slik kan de gi et nytt løft for det praktiske samarbeidet mellom Kina og Norge, og bringe vitalitet og nytt innhold til vårt bilaterale forhold. 
• – Kan Kina bli fascistisk?. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter) i E24 13.05.2017
  Kan Kina ende opp som en fascistisk stat, spør professor Stein Ringen i sin nye bok, «Det perfekte diktatur. Kina i dag». Ja, svarer han. Reisverket er der allerede, som partiet, propagandaapparatet og sikkerhetsstyrkene.
• Håndplukket superdiplomat er klar som ny norsk Kina-ambassadør. Aftenposten 11.05.2017
  Norsk næringsliv satser tungt i Kina, og kineserne viser ikke minst økende interesse for Arktis. Alt dette gjør ambassadørposten i Kina til en av de viktigste for Norge.
• Asiatiske supermakter reiser seg mot Trump, Dagens Næringsliv 05.05.2017
  De asiatiske økonomiske stormaktene Japan, Kina og Sør-Korea står sjelden samlet. Men Donald J. Trump har klart å samle dem. Landene er blitt enige om å bekjempe Trumps forsøk på proteksjonisme under G20-møtet.
• Nøkkelen til Kina. Kommentar av Dag Rune Olsen (rektor ved UiB) i Bergens Tidende 04.05.2017
  Selv på det verste mellom Norge og Kina foreleste forskere fra UiB om menneskerettigheter i Beijing.
• Trump og stormaktene. Kommentar av Espen Barth Eide (visegeneralsekretær i FN og generalsekretærens spesialutsending til Kypros- forhandlingene) i Dagens Næringsliv 24.04.2017
  Mer og mer fremstår nå Kina, og ikke Russland, som en kommende partner for USA i stormaktsklubben.
• Siv Jensen i privat middag med Kinas ambassadør. ABC Nyheter 22.04.2017
  Finansminister Siv Jensen vil ikke opplyse om andre var til stede eller hva de snakket om da hun var på privat middag i den kinesiske ambassadørens residens, uka før Erna Solberg dro på offisielt besøk til Kina.
• Kina skryter av Norges innsats for normalisering. Dagens Næringsliv (NTB) 11.04.2017
  Kinas president Xi Jinping ønsker mer samarbeid med Norge og hyller den norske innsatsen for å få normalisert forholdet mellom landene, ifølge kinesiske medier.
• Slik endrer Solberg-besøket forholdet til Kina. NRK nyheter 11.04.2017
  I løpet av fire hektiske dager har Erna Solberg besøkt en rekke nøkkelpersoner i kinesisk politikk og næringsliv. Det har åpnet en rekke dører mot Kina.
• Kong Harald takker ja til Kina-besøk. VG 11.04.2017
  Kong Harald har takket ja til å besøke Kina. – Høsten 2018 kan være et godt tidspunkt, sier statsminister Erna Solberg (H).
• Når Kina våkner. Kommentar av Jahn Otto Johansen i Vårt Land (verdidebatt) 10.04.2017
  Kina er langt på vei forutsigelig. Nedfrysingen av forholdet til Norge kom selvsagt ikke overraskende. Det er underlig dersom norske politikere ikke har skjønt dette, likesom det er klart at det er kineserne, ikke den norske statsminister, som nå setter betingelsene for en dialog om menneskerettighetene.
• Nordmenn lærer kinesere om alternativer til tortur. NRK nyheter 10.04.2017
  Erna Solberg vil ikke snakke om menneskerettigheter mens hun er i Kina. Samtidig holder norske eksperter på å lære kinesisk politi å avhøre mistenkte uten å torturere.
• Disse avtalene signerer Norge i Kina. VG 08.04.2017
  Seks avtaler er signert mellom Norge og Kina i toppmøtet. – Nå kan vi normalisere forholdet, sier statsminister Erna Solberg (H).
• Store forventninger i Beijing. Dagens Næringsliv 08.04.2017
  – Hvordan vil normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina påvirke norsk næringsliv?
• Kina og Norge venner igjen: Erna Solberg mottatt med pomp og prakt i Beijing. Aftenposten 08.04.2017
  Med norske flagg på Chang’an-avenyen, æresvakt utenfor Folkets store hall, kanonsalutt og militærorkester som spilte Ja, vi elsker, demonstrerte det offisielle Kina fredag ettermiddag at forholdet til Norge er gjenopprettet.
• Når flagget følger fisken. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 08.04.2017
  I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.
• Norge, Russland og Kina. Lederkommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 07.04.2017
  Det er ein slåande skilnad på dagens norske Russland-politikk og den norske Kina-politikken. Kina inngår vi ein audmjukande avtale med for å oppnå auka handelssamkvem. Russland boikottar vi økonomisk. Den historiske og faktiske bakgrunnen for politikken er ulik, men likevel er samanlikninga interessant.
• Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet. Kronikk av Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité, Den norske Tibet-komite, Norsk PEN og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg i Dagsavisen (nye meninger) | 07.04.2017
  Regjeringen mener at menneskerettigheter er et «krevende» tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres «kanaler og mekanismer» for dialog og videre samarbeid. For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i norsk Kina-politikk.
• Solberg gir ikke etter for menneskeretts-press. NRK nyheter 07.04.2017
  Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke la seg presse til å ta opp menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. Hun håper møtene med landets statsminister og president kan åpne dørene for bedre samarbeid i fremtiden.
• Avviser å ha blitt presset av Kina. Dagbladet 07.04.2017
  Erna Solberg er ankommet Kina. Hun avviser at grunnen til at hun ikke vil ta opp spørsmål om menneskerettigheter er kinesisk press. 
• På fisketur til Beijing. Dagsavisen 07.04.2017
  Norsk laks STUPTE fra 94 til 4 prosent markedsandel i Kina etter fredsprisutdelingen i 2010. Nå er målet at kineserne skal kjøpe norsk laks for 10 milliarder i 2025.
• Forsker: USA var viktig for timing av Norge-Kina avtale. VG 07.04.2017
  Usikkerheten rundt Donald Trump, forhold til Europa og at Beijing bestemte seg for at nok er nok, kan ha vært nøkkelen til at Norge og Kina nå møtes igjen.
• Kinesisk verdensener: Jubler over Norge-avtale. VG 07.04.2017
  Grunnlegger og drivende kraft for verdens største e-handel-selskap, Alibaba-sjef Jack Ma, sier til VG at han jublet da han hørte at det ble tøvær mellom Kina og Norge.
• Presser på for frihandelsavtale. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Næringsminister Monica Mæland tror på snarlige forhandlinger om frihandelsavtale med Kina etter et «utrolig positivt» møte i Beijing.
• Fikk Kina til å snakke med Norge igjen. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Forretningsmann og rådgiver Victor Gao i Beijing organiserte det første møtet mellom embetsmenn i Kina og Norge i 2015. Nå skal landene prioritere en ny frihandelsavtale.
• – Har gjort inntrykk på verden. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Alibabas gründer Jack Ma (52) lovpriser normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina og vil samarbeide tettere med statsminister Erna Solberg.
• Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. Aftenposten 07.04.2017
  President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW).
• Mer enn laks og menneskerettigheter. Kronikk av Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI) i NRK ytring 06.04.2017
  Det som er et superviktig besøk for Norge, minner nok mer om en vanlig dag på jobben for det kinesiske parti- og regjeringsapparatet.
• Mæland: Klar for å restarte Kina-forhandlinger. VG 06.04.2017
  Etter seks år i «fryseboksen» gjenopptatt Norge forhandlingene om frihandelsavtale med Kina. Næringsministeren håper det skal gi et byks i fiskeeksporten.
• HRW: Norge bør be Kina løslate Liu Xiaobo. Dagens Næringsliv (NTB) 06.04.2017
  Human Rights Watch mener Erna Solberg bør ta opp menneskerettighetsspørsmål og be om at fredsprisvinner Liu Xiaobo blir løslatt, under sitt besøk i Kina.
• Vi som elskar Kina. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (SV) i VG 05.04.2017
  La oss tenke eit hårete mål: At Noreg skal vere det europeiske landet som forstår Kina best innan 2030.
• Pragmatisk tilnærming til Kina. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.04.2017
  Å være pragmatisk innledningsvis i en ny dialog med Kina må ikke bli ensbetydende med å feie menneskerettigheter under teppet. Regjeringen må kunne forklare hvordan problemområdet kan tas opp senere og via andre kanaler og metoder. Dialogen om menneskerettigheter bør bli en selvsagt og naturlig del av normaliseringen av forholdet mellom landene. 
• Norge må være gjenkjennelig i møte med Kina. Lederkommentar i Aftenposten 05.04.2017
  Gjensidig tillit i forholdet mellom Kina og Norge fordrer at statsminister Erna Solberg (H) allerede nå minner om at menneskerettigheter hører hjemme på agenaden.
• Kinesisk kruttlapp. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.2017
  Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad.
• Klar tale i Kina. Lederkommentar i VG 04.04.2017
  Norge må aldri gi fra seg muligheten til å kritisere autoritære regimer av hensyn til økonomiske interesser.
• Kjenner du disse to, statsminister Solberg? Aftenposten 04.04.2017
  En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina.
• Kinesisk dissident opprørt: – Er det en fiskeselger eller en statsminister som kommer på besøk? NRK nyheter 03.04.2017
  En av fredsprisvinner Liu Xiaobos nære allierte er opprørt over at statsminister Erna Solberg ikke tar opp menneskeretter når hun kommer til Kina.
• Professor: Krigsfaren flytter seg fra Europa til Asia. VG 03.04.2017
  – Verden er i fundamental endring. Kina vokser seg så mektig. Fortsatt er USA verdens mektigste og de har vært alene på toppen i mange år. Men gapet til Kina minker og de vil kunne utfylle det potensielle tomrommet som isolasjonisme og nye handelsmurer vil kunne skape. 
• Amnesty om Solberg: – Sender et farlig signal. NRK nyheter 01.04.2017
  Amnesty reagerer sterkt på at menneskerettigheter ikke står på programmet når statsminister Erna Solberg besøker Kina neste uke.
• Solberg tar ikke opp menneskerettigheter med Kina. VG 01.04.2017
  Erna Solberg presses til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Kina. Det vil hun ikke.
• LO-Gerds selektive diktaturkritikk. Kommentar av Bård Larsen (CIVITA) i VG 01.04.2017
  LO-lederen maner statsministeren til å fremme menneskerettigheter overfor Kina. Samtidig har LO i en årrekke dyrket et nært samarbeid med diktaturet på Cuba.
• Til Kina for å åpne dører. Lederkommentar i Dagbladet 01.04.2017
  Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen».
• Norsk økonomi gikk klar av «Dalai-Lama-effekten». Dagbladet 01.04.2017
  Stikk i strid med det en skulle tro, har Norge opplevd vekst, ikke nedgang i eksporten til Kina etter at de brøt den politiske kontakten. 
• Norsk næringsliv øyner kjempemarkedet i Kina. Dagens Næringsliv (NTB) 01.04.2017
  Når statsministeren gjester Kina neste uke, er det med et topptungt følge på over 200 personer fra norsk næringsliv. Landets enorme marked skaper optimisme.
• Norges statsminister til Kina for å markere at forholdet igjen er normalt. Aftenposten 01.04.2017
  Erna Solberg kommer fredag 7. april på offisielt besøk til Kina, der hun skal ha møter med den politiske toppledelsen og fremme norske næringsinteresser. Men vil hun ta opp menneskerettighetsbrudd?
• Utestengt ekspert: Regjeringen må kritisere visumnekt som hindrer norsk forskning i Kina. Aftenposten 28.03.2017
  Når Erna Solberg om kort tid besøker Kina, bør statsministeren ta opp med vertskapet at norske forskere nektes adgang til landet, mener en av Norges fremste sinologer, Harald Bøckman, som selv har vært utestengt siden 2008.
• Med Kina på startstreken. Kommentar av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 22.03.2017
  Vi står overfor globale og regionale utfordringer som krever at vi har mulighet for politisk dialog med alle de sentrale aktørene på arenaer av betydning for Norge. Som verdens nest største økonomi, global politisk aktør og fast medlem av FNs sikkerhetsråd er Kina en nøkkelspiller nesten uansett hvilket spørsmål man ønsker å drøfte.
• Snart er middelklassen asiatisk. Ukeavisen Ledelse 07.03.2017
  Innen tre år vil folk flest for første gang i verdenshistorien tilhøre middelklassen. Kraftig vekst i Kina og India og stagnasjon i USA og Europa fører til store globale omveltninger.
• Nå rettes verdens øyne mot Kina. Kronikk av Kristin Dalen (Fafo) i NRK ytring 05.03.2017
  Kommer Kina til å ta rollen som den fremste forkjemperen for globalisering, internasjonale reguleringer og avtaler?
• Kina-feberen herjer. E24 (Valebrokk & Co podcast) 23.02.2017
  Nå skal vi selge fisk til Kina som aldri før og Kinesiske selskaper ønsker å kjøpe opp bedrifter i Norge. I april skal regjeringen besøke Beijing, vil de gå på tå hev eller tør de si Kina i mot? Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker, og Arne Jon Isachsen, professor i sammfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, er med for å diskutere hva det normaliserte forholdet mellom Norge og Kina betyr.
• Prisen for normalisering. Kommentar av Emil André Erstad (Tankesmien Agenda) i Bergens Tidende 12.02.2017
  Viss ein meiner at menneske­rettar er mindre viktig enn næringsliv, kan ein like godt seie det rett ut.

Enkelte fisker tåler sykdommer bedre enn andre. Nå skal den sterke fisken sørge for at de litt svakere også overlever i oppdrettsanlegget.

Nylig begynte nedskytingen av 2000 villrein i Nordfjella. Tiltaket skal forhindre smitte av skrantesjuke. Men hva gjør vi hvis sykdommen allerede har smittet over til stammen på 10 000 dyr på Hardangervidda?

Mus uten tarmbakterier kjente lettere smerter i magen. De hadde også endringer hjernen og immunsystemet.

Ny forskning viser at hjernen kan fange opp og lagre informasjon mens du sover i REM-fasen. Hører du informasjon utenfor REM-søvnen, kan det derimot bli mye vanskeligere å lære i våken tilstand.

Selv om barnets matteferdigheter ligger godt an, er det ingen garanti for at den postive utviklingen fortsetter, viser ny forskning. 

Amerikansk studie viser at det kan være farlig å bare bruke alternativ medisin.

For ti år siden så det virkelig svart ut for storfisken, men nå er den tilbake i norske farvann.

Source: VG

Source: Lofotposten

Det er altså ikke bare helsa til fisken som avgjør gytesuksessen. Hvor mye silda spiser tre-fire år før gyting har også mye å si, viser ny forskning.

Sykehusrom med mye sollys forkorter innleggelsen for pasienter med depresjon med opptil 30 dager: – Interessant og overraskende at lyset har en så stor effekt, sier forskeren bak den nye studien.

En forsker i Oslo har en plan til politikerne.

En ny oppdagelse kan bidra til å korte inn køene hos fysioterapeut ved å redusere overbehandling, ifølge terapeut og forsker.

Slu bakterie får dødssyke fluer til å lukte sexy. Gjett hvorfor.

De fleste mennesker er i stand til å tro de teiteste ting – og samtidig fungere i samfunnet, men vi skal ikke la dusteriet stå uimotsagt, skriver Erik Tunstad.

Source: VG