17. september besøkte jeg partiet Rødts egen livesending - Rødt hjemmefra. Temaet var konspirasjonsteorier, og i tillegg til min samtale om temaet med nestleder Silje Kjosbakken, kunne dere også se et intervju med Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret.
I tillegg ble det også tid til oppdateringer om hva som har skjedd siden sist, og et intervju med Seher Aydar om situasjonen i Nord-Syria.
Sendingene strømmes på Facebook og Youtube, og kan ses i opptak. Youtubopptaket kan dere se under.
Faksimile fra Rana blad
Jeg har også tidligere vært og besøkt den flotte campusen Nesna, da var det en egen institusjon og under litt hyggeligere omstendigheter.
Nå melder Rana blad at jeg er blant de som kommer for å holde innledninger på en ny utdanningspolitisk konferanse på Nesna, for å by på mine erfaringer med regjeringas strukturreform i høyere-utdanningssektoren, sett fra det som i dag er NTNU.
Les mer hos Rana blad her:
I am an atheist. Something that I am generally quite pleased with. I am also a skeptic. Which is also nice. There is no reason to waste time on bullshit after all, and therefore separating sense from nonsense is a worthwhile activity.
But I do believe I have something in common with many religious people. I'm not always comfortable with all the people I am being associated with. Like the saying goes - It's not God I have a problem with - it's his fan club I don't like.
Jeg er med og kommenterer statsbudsjettet for universitetssektoren i Universitetsavisa:
https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/10/07/Jeg-har-stor-tillit-t...
Innlegg i Adresseavisen 2.10.19
I kronikken "Kommunepolitikere, et hinder for endring og innovasjon?" 30.9 skriver forfatterne at de har "sett at politikerne vi intervjuet driver ledelse med mandat fra folket gjennom valg, som betrodde politikere" og fortsetter med at dette "kan hemme og være et hinder for samarbeidsdreven innovasjon, snarere enn å fremme denne".
Innlegg i Universitetsavisa 1.10.2019
Nedleggelsen av et viktig studiested som Nesna er selvsagt en politisk sak som får store ringvirkninger for en hel region. Den avgjørelsen kan ikke tas i et lite universitetsstyre. Den må tas på sentralt politisk hold.
Privatskoleparadokset
Annika Sander
Eirik Riis Mossefinn
Forlaget Manifest
Akkurat i rett tid til lokalvalgkampen kommer Manifest forlag med en kort og lettlest, men innholdsrik bok om et av de mest sentrale temaene for valgkampen - kommersielle aktører som eter seg inn på sentrale områder for velferdsstaten. Disse velferdsprofitørene har vi jo hørt mye om før, tenker du kanskje - men denne gangen tar forfatterne oss med på et dypdykk i ett sentralt område - kommersielle skoler.
Den siste måneden har jeg vært omreisende foreleser i Teknologi- og vitenskapshistorie ved NTNU. I forrige uke var jeg på Gjøvik og der har de av hensyn til sine nettstudenter lagt til seg den gamle Haakon Lie-vanen å ta opp alt som blir sagt.
Dermed kan hele verden nå se min firetimersøkt kuttet ned til to og en halv time ved å redigere bort pauser, noen spørsmål etc. like under her. men i og med at det er i ultrawidescreen basert på to skjermbilder vil du sikkert ha det i fullskjerm.
Temaene er (sånn grovt):
Teknologi- og vitenskapshistorie
Etter at Senterpartiet hadde leflet med høyresiden i Trøndelag i lang tid, forsøkte de helt til det siste å skaffe seg fylkesordførerposten.
Som flere aviser skrev etter valget, så lyktes ikke det. Sp og kumpanene de hadde planlagt å jobbe sammen med hadde nemlig ikke flertall. Ap, SV, MDG og KrF kunne nemlig etablere et flertall sammen med Rødt. Sp forsøkte å lokke MDG over til sin side, men lyktes til slutt heller ikke med det.
Sp hadde dermed stukket kjepper i hjulet på seg selv. Det var tilstrekkelig mange velgere i Trøndelag som ønsket distriktspolitikk uten privatisering, slik vi i Rødt tok til orde for før valget, til at Rødt kunne sikre et rødgrønt flertall uten Sp. Og Ola Borten Moe gråt sine bitre tårer til Adresseavisens podcast.
I går kveld rakk jeg en snartur innom valgvaka til Rødt i Trondheim. I tillegg til nervepirrende venting på resultater ble det også litt tid til både uformell evaluering og planlegging med gode partikamerater.
Jeg sørget selvsagt også for å bli avfotografert med toppkandidatene, og delte det i sosiale media. Starstruck!
