Glemte nesten å legge ut dette innlegget jeg hadde om anbud i Adresseavisen for noen dager siden, og holdt dermed på å bryte mitt motto om at "Alt skal ut, uansett!". Ligger det ikke på internett, har det ikke skjedd. Enjoy!
Torhild O. Aarbergsbotten (H), fryder seg i Adresseavisen 2/12 over at hun har fått satt ut bussene i Trondheim på anbud, og hun benytter enhver anledning til å snakke om hvor mye bedre og billigere busstilbudet nå blir.
Bloggsamlestedet Sonitus har igjen bestemt seg for å kåre Norges beste blogg i kåringen "Tordenbloggen", og i den forbindelse har de bedt en del bloggere nominere sine 10 favorittblogger, for å utgjøre en slags jury i kåringa. I den sammenhengen har jeg også blitt forespurt om å komme med en nominering.
Veien fra Europas snille borgerlige demokratier til fascismen er kortere enn man tror, og vestlige regimers støtte til militærdiktaturer og brutale tyranner står ikke tilbake for østblokkens ditto. Vi kjenner alle til USAs støtte til Latin-Amerikas diktaturer, i tillegg til mange i både Asia og Afrika (f.eks. Mobutu i Zaire, Sjaen i Iran og Suharto i Indonesia).
Denne gangen tenkte jeg likevel å ta et lite kikk på den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatchers forhold til Chiles mangeårige militærdiktator, Augusto Pinochet. Margaret Thatcher var kvinnen som stod for ytre høyres tilbakekomst i vestlig politikk. Etter at 1800-tallets uhemmede markedsliberalisme hadde fått en knekk etter ei krise og to verdenskriger hadde vesten sett en lengre periode med keynesiansk blandingspolitikk som Thatcher sammen med USAs Ronald Reagan etter hvert med et visst hell prøvde å snu fra 79/80 og utover.
Siden fokuset på menneskeskapte klimaendringer har økt, har det også dukket opp stadig flere som benekter fenomenet, selv om det er en ganske betydelig vitenskapelig konsensus om temaet, slik Hanno Sandvik fra NTNU beskriver i Adresseavisen i dag.
Med hovedfag i teoretisk fysikk har jeg ikke all verdens fagbakgrunn for å si så mye om klimaforskningen, men jeg kan forhåpentligvis si litt om vitenskap generelt - hvor langt den har kommet, og hvor den står nå, og hva det har å bety for vårt syn på klimaforskningen.
En rekke gladsaker i dag. LO i Trondheim har stilt en rekke krav for å kunne gå inn i et nytt solidaritetsalternativ i forbindelse med tariffopgjøret. Blant kravene er at staten må bidra med likelønnspott, at NHO må stanse sin kamp mot allmenngjøring og at HSH må stanse sin kamp for flere midlertidige ansatte.
Den umiddelbare tanken her på Venstresida.net er jo at dette bør være selvsagt: Solidaritet går ikke bare en vei, og dersom LO skal stille opp, må også de andre partene bidra. Kravene får støtte hos flere andre lokale LO-ledere.
PAPIRTWEET: Sendte lang pressemelding, fikk inn en tweet i Adressa 25/11. Bedre enn ingenting, selv om bildet viser en mer fornøyd representant enn saken gir grunnlag for.
Norsk politi er klassepurk!
– Norsk politi går i altfor stor grad etter de svakeste i samfunnet. Vi er blitt klassepurk, mener Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund. Det er det kanskje flere som burde legge seg på minnet. Her ser vi hvordan politiet som andre offentlige etater rammes av et ønske om å lage seg gode statistikker etter New Public Managment-/tellekantmodellen, heller enn å jobbe etter faglige vurderinger hvor man både kan få tatt rike bakmenn og se på årsakene til kriminaliteten.
I dag feirer jeg Fantomets 70-årsdag med en tosiders artikkel i Klassekampen. Dere kan selvsagt også lese den under, men den gjør seg jo best på papir.
I dag er det 70 år siden Fantomet for første gang dukket opp i Norge. Det skjedde i Aftenpostens lørdagsbilag, A-magasinet. Figuren ble skapt av amerikaneren Lee Falk og kom først ut i USA i 1936 som en del av den nye bølgen med spenningsserier som Tarzan, Lyn Gordon, Buck Rogers og andre. I over 40 år har Fantomet kommet ut i eget blad i Norge og resten av Norden, og seriefiguren har nok utvilsomt satt sine spor.
Men hvilken status har den maskerte helten i Norge i dag? Selv om svært få norske seriefigurer har klart å overleve i eget blad helt siden 60-tallet, er jeg redd for at mange ser på Fantomet som en noe traust helt i dag.
NTNU/HiST Attac tok i kjent stil ansvaret for å arrangere et viktig møte her om dagen om de internasjonale finansinstitusjonenes rolle etter finanskrisa. Vi bringer deg selvsagt begge innledningene fra møtet i videoform.
Møtet startet med at Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge, snakket om IMF, deres rolle før og etter finanskrisa, og hvorvidt krisa har endret maktforholdene i organisasjonen.
VONDT VERRE: IMFs krisepolitikk får ikke akkurat de beste skussmål.
Språkrådet - på nett også kjent som www.sprakrad.no - har gjort en viktig jobb i å forsøke å gjøre offentlige dokumenter mer leselige for vanlige innbyggere ved å utgi en egen byråkratisk-norsk ordliste, den såkalte Kansellisten:
http://www.sprakrad.no/upload/Brosjyrer/kanselliste_skjerm.pdf
Undertegnede vil derfor henstille, ja kanskje endog begjære, at den rette myndighet bekjentgjør eksistensen av denne listen, og lar den tilflyte samtlige underordnede som er i befatning med forfatting av offentlige dokumenter som skal leses av allmennheten.
