Programvarepatenter

Hva er patenter på programvare, og hva er i ferd med å skje? Hvilken effekt vil programvarepatenter ha på IT-industrien og fri programvare?
Bill Gates skrev i 1991 i en internt notat i Microsoft: «Hvis folk hadde forstått hvordan patenter ville bli gitt når dagens ideer ble oppfunnet og hadde selv tatt ut patenter, ville dataindustrien helt i dag gått helt i stillstand. Løsningen på dette er patentutveksling med de store selskapene og å patentere så mye vi kan.»i Microsoft søker i dag om to panter hver dag.

Det amerikanske patentkontoret gir nå ut rundt 350 000 patenter hvert år, som er 3 ganger så mye som for 20 år siden.ii Et patent er et statlig monopol på framstilling og salg av en oppfinnelse i det landet det er søkt i, som regel i 20 år. Selv om det foregår mye innen harmonisering av patentering under TRIPS-avtalen og andre avtaler, finnes det ikke i dag noe verdensomspennende patent-system. En må søke om patent i hvert enkelt land en vil ha patent i, men i EU har det europeiske patentkontoret tatt over mye av jobben de nasjonal patentstyrene i EU tidligere gjorde.

Patentering av programvare er et rimelig nytt fenomen. Det begynte midt på syttitallet, fikk noen avgjørende domsavgjørelser tidlig på åttitallet, men skjøt først virkelig fart i begynnelsen av 1990-åra. Denne utviklinga har i stor grad vært drevet fram av patentkontorenestyrene selv, ikke av lovgivere eller dataindustrien som helhet, som har kommet på banen først i de senere åra. Så sent som i 2003 avviste EU-parlamentet patenter på programvare. Nå blir et direktiv blitt presset gjennom i EU-systemet for åpner for og legitimerer patentering av programvare.

Det er derimot ikke slik at EU og dets medlemsland, Norge inkludert, i dag ikke tillater patentering av programvare. Vi har allerede hatt en svært kontroversiell programvarepatentsak i Norge med Bellboy sitt såkalte patent på "internetthandel". Så hva er det egentlig de diskuterer i Brussel?

Problemet for patentstyrenekontorene i EU er at de har forskutert lovgivningen som nå diskuteres. Programvarepatenter har blitt tillatt av patentstyret i Norge og av patentkontorer i andre EU-land forut for en lovendring for å tillate dem. Patentstyret har rett og slett refortolket bort det som står i lov om patenter: "Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgjør: ... 3. planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller programmer for datamaskiner."iii Dette har de gjort på en svært utspekulert måte.

Så i stedet for at den såkalte oppfinnelsen blir et 'programvarepatent', så blir det et skjerm-og-harddisk-relatert teknisk patent. Siden alt en datamaskin gjør på en eller annen måte blir satt i sving av en bruker og behandlet gjennom en eller flere tekniske, fysiske enheter i samspill, så er det ingenting en datamaskin gjør som ikke kan patenteres, bare en skriver patentet riktig. En slik omfortolkning av patentloven gjør begrensningen mot patentering av programvare meningsløs.Det gjør de ved å først definere at en slik 'progress bar' viser hvor mye plass det er igjen på en fysisk enhet, som en harddisk, vist på en annen fysisk enhet, en skjerm. som et programvarepatent i EU.iv , 'progress bar', i 1990, patentertharLa oss ta et eksempel: IBM

Tilhengere av direktiver over hele Europa gjemmer seg bak påstander om at dette ikke er noe nytt, at det bare er et 'harmoniseringsdirektiv'. Jostein Sandvik i Patentstyret sier til Teknisk Ukeblad: «I dag står det i patentloven at det ikke kan gis patent på noe som bare utgjør datamaskinprogrammer og dette medfører en del usikkerhet blant patentbrukerne og allmenheten for øvrig.»v Dette er derimot en usikkerhet som nettopp er skapt av patentstyrene selv, i og med at de tillater utstrakt bruk av patenter på programvare, uten noen god hjemmel for dette i lovverket. Ja, slik blir det når man bare tar seg til rette og skal ha lovendring som sandpåstrøing i ettertid. Det er slik fundamental udemokratisk og uærlig holdning som er blitt stridens kjerne i kampen om programvarepatenter i EU.

Det er i dag over 30 000 programvarepatenter innvilget i EU allerede. Så det er mye som står på spill.vi EU-kommisjonen ønsker nå å "rydde opp" ved å vedta et direktiv som blant annet legitimerer patenter på programvare, kalt "Computer Implemented Inventions Directive", eller direktiv for datamaskinimplementerte oppfinnelser. Dette har gitt en av de største kontroverser i EUs historie. Direktivet er støttet offentlig av Microsoft, Nokia, Ericsson, Adobe, Apple og Dell, blant andre.

Flere av direktivets forkjempere hevder at det ikke gir rom for programvarepatenter, mens direktivets kritikere sier det gjør det. Direktivet hadde sirkulert i EU-systemet en stund når det i September 2003 kom til EU-parlamentet, hvor de folkevalgte der tok de som sa at direktivet ikke skulle tillate programvarepatenter på ordet, og stemte gjennom en rekke modifikasjoner som sikret at patenter på programvare og forretningsmetoder ikke ville bli lovlig. Patentdirektivet gikk så videre i den ekstremt kronglete beslutningsprosessen i EU til Kommisjonen, som lagde et "kompromissforslag" med EU-parlamentets versjon som fjernet alle de viktige modifikasjonene fra parlamentet.

Teksten ble videre sendt til Ministerrådet 7. mars i år. Polen, Danmark, Portugal samt andre ba om at dette forslaget ble fjerna fra lista over saker som skulle vedtas. Den danske og den nederlandske utsendingen ble instruert av hjemlige folketing om å stemme for reforhandling av forslaget (dvs stemme mot vedtak). Da møtet ble starta, hevda presidenten for rådet at saken ikke kunne fjernes fra lista over saker som skulle vedtas uten at alle sakene måtte utsettes, og med det som unnskyldning, ble direktivet vedtatt med den nødvendige enstemmigheten sammen med resten av forslaga som var lagt fram.vii

Rådspresidenten fra Luxemburg uttalte: «We are adopting the position for institutional reasons so as not to create a precedent which might have a consequence of creating future delays in other processes.» Bedre kan vel ikke alle illusjoner om demokrati i EU begraves. Unnskyldninga er ekstremt tynn. Det er mulig å fjerne saker fra avstemmingspakker, og Polen har gjort det tidligere i jordbrukssaker.viii

Direktivet er nå på vei til en andre høring i EU-parlamentet, siste hindring før det trer i kraft. Problemet er at i en slik andre høring kreves det absolutt flertall blant alle parlamentets medlemmer, ikke bare av frammøtte medlemmer. Så mange parlamentarikere møter ofte ikke engang opp i parlamentsmøter.

Nettavisa ZDNET beskrev det slik: «Hele land gikk mot det, dens tilhengere kunne ikke forklare det, og dets eget parlament ba om at det skulle bli omformulert. To ganger. Derfor besluttet Ministerrådet å vedta det. Om det ikke blir et eksepsjonelt parlamentarisk jordskjelv, vil Computer Implemented Inventions Directive få symbolsk godkjenning av EU-parlamentet og få lovs form i EU.»ix

Hvorfor all ståheien om programvarepatenter? Er de ikke like bra eller like ille som vanlige patenter? Det er flere grunner til at programvare er fundamental forskjellig fra fysiske oppfinnelser. I bunn og grunn er et program ikke annet enn en gigantisk algoritme satt sammen av mange mindre algoritmer. I likhet med andre algoritmer er det begrenset hvor mange måter en kan effektivt løse et algoritmisk problem. Det er derfor overveiende sannsynlig at dyktige programmerere som blir satt til å løse samme problem uten på forhånd kjente løsninger vil komme opp med de samme løsningene. Dersom en eller flere algoritmer for å løse et problem blir patentert, kan problemet bli praktisk uløselig uten en patentlisens.

Et større datamaskinprogram består av tusenvis av algoritmer. Det vil være praktisk umulig å finne ut på forhånd hvilke av disse kan eventuelt være patentert. Resultatet blir at en ender opp med et program som i tillegg til at det må overleve markedet, også må overleve usikkerheten i rettsystemet.

CEO i Dix Networks sa det på denne måten til Federal Trade Commission i USA: "Sluttresultatet er at jeg ikke har den fjerneste anelse om vårt produkt går på tvers av over 120 patenter, som alle holdes av store selskaper som kan saksøke meg uten å tenke over det."x Det skal godt gjøres for en programmerer å søke gjennom alle de (til nå) 30 000 europeiske programvarepatentene for å se om en spesifikk algoritme er patentert, og enda vanskeligere å gjøre dette for alle de tusen algoritmene et større program innehar. Det er svært vanskelig å søke etter algoritmer i en patentdatabase. Patentkrav er i tillegg skrevet i et svært teknisk språk for å forstås av advokater, ikke programmerere.

En annen ting er at anklager om brudd på patenter er svært dyre å beskytte seg mot. Siden slike anklager går til sivil rett, er du ikke uskyldige til det motsatte er bevist, og du vil trenge en advokat spesialistert i immaterialrett, ingen billig fornøyelse, for å kunne hevde din rett. Her har flere selskaper slått seg opp med en sleip forretningsstrategi – en selger lisenser til tvilsomme patenter til en lavere pris enn det vil koste å beskytte seg i retten.xi Har du ikke mye penger i ryggen, slik de fleste små selskaper, hobbyister og åpen kildekodeprogrammere typisk ikke har, kan du som regel bare pakke sammen geskjeften med en gang. Og selv om du skulle vinne i ett land, så kan den som har et urettmessig eller tvilsomt patent i flere land saksøke deg i hvert eneste land patentet er gitt i. Dersom du ikke har råd til å reise eller betale en advokat til å møte opp for å forsvare deg, har du i de fleste land tapt på walk-over. Patenter fører dermed til at et av de store fordelene med programvare framfor fysiske tekniske løsninger forsvinner – nemlig at programvare er hinsides mye billigere å framstille.

Overbrede patenter er også et kjempeproblem. Enkelte firma, som Acacia Technologies, patenter alt mulig rart de tror kan en gang bli oppfunnet, og når det blir oppfunnet av noen, så krever de lisensavgift fra offeret. Acacia driver selv ikke verken med produktutvikling eller forskning. Slike overbrede patenter er et særskilt stort problem for programvare, da algoritmiske patenter av natur ofte blir brede, og løsningsrommet i dataverden er smalt og patenter vanskeligere å unngå.

Da patenter i dag ofte brukes kun til krysslisensiering er det ofte selskaper som er i nedtur og har sluttet eller er i ferd med å slutte å produsere noe nyttig, og som ikke lengre har noe å tape, som går til søksmål. Et eksempel på dette er 3D-grafikkpatentet til American Video Graphics (US patentnr 4,734,690, gitt 1988). Det ble først brukt i fjor, og kom som en fullstendig overraskelse på dataindustrien. Hvis de vinner gjennom med patentet, vil det kunne rasere store deler av spill-industrien, i følge en advokat som skriver for International Game Developers Association.xii

En stadig mer populær forretningsmetode er å søke patenter ikke på teknologi som en selv ønsker å utnytte, men på deler av en teknologi som en anser som sannsynlig at noen andre vil finne opp. Når forskere da bruker en patentbase for å finne ut hva som er patentert før de setter i gang forskning, slik at de ikke finner opp noe som er patentert, så vil slike minefelt av patenter som dekker oppfinnelser som en dag kan bli gjort føre til at patentsystem hindrer det patenterte fra noensinne å bli funnet opp. Det må kunne sies å være et reduksjon til absurditet av hele patentsystemet, som nettopp eksisterer for å oppfordre til innovasjon.

Vi ser stadige eksempler på selskaper som blir truffet av patentsaksmål som kommer helt ut av det blå. Ville 3D-spill ha tatt av hvis ID Software, som var først ute med å popularisere dette, som bittelite programvareselskap hadde måtte betale patentlisens for 3D-teknologi? Ville vi hatt plugins til nettlesere i dag om Eolas hadde hevdet sitt patent på dette tidlig i teknologiens utvikling? Ville GIF-formatet blitt populært om Unisys hadde krevd en patentavgift på det fra starten av? Svaret er høyst sannsynlig nei.

Forkjempere for patenter sier ofte at patenter er det eneste som gir små bedrifter en mulighet til å komme inn på markedet med ny teknologi, uten at de store selskapene automatisk snapper det opp. Problemet med det er at store selskaper kan snappe opp teknologien uansett, og heller ta rettsaken det kan medføre. Microsoft gjorde dette mot Stac Electronics og Boost, som begge vant mot Microsoft i retten, men selv om de fikk mye i erstatning og enda mer i forlik etterpå, så var de i realiteten ferdige i markedet. Selskapet Eolas var ikke så heldige mot Microsoft, deres patent ble til slutt underkjent i retten, ironisk nok etter mye hjelp fra patentmotstandere verden over.

Programvare, lik andre ideelle uttryksformer som fiksjon og matematikk, beskyttes i dag av opphavsrett. Dataindustrien har klart seg med denne beskyttelsen siden industriens begynnelse, og det finnes ingen gode argumenter for hvorfor programvarepatenter skal være nødvendige. Men mye vil desssverre ha mer, og de største programvarebedriftene har de siste to tiåra dyttet fram ekstra beskyttelse av programvare som verken er i dataindustrien generelt eller forbrukerne sine interesser. Et dataprogram har nå opphavsrett som en bok, kan patenteres som en binders, kan inneholde forretningshemmeligheter, krever at brukerne må "signere" en kontrakt før bruk som et mobilabonnement, og produsenten kan i tillegg avskrive seg totalt alt ansvar for alt som kan gå galt.

Det er på tide å si at nok er nok, og at det som skjer i programvare ikke kan være en del av et patent.

EU-parlamentet skal sluttbehandlet programvarepatentdirektivet 4-7. juli i år.

Kilder:
http://www.oreillynet.com/pub/a/network/2005/03/08/softwarepatents.html

http://www.infoworld.com/article/05/03/10/HNmicrosoftpatent_1.html

Lov om patenter (1995), kap 1, §1.

http://swpat.ffii.org/patents/txt/ep/0394/160/

vhttp://www.tu.no/nyheter/samfunn/article34036.ece

http://www.oreillynet.com/pub/a/network/2005/03/08/softwarepatents.html

http://efn.no/patent/den-patente-trussel.html

http://www.ffii.org/

http://comment.zdnet.co.uk/other/0,39020682,39190515,00.htm

http://swpat.ffii.org/vreji/quotes/index.en.html

http://www.igda.org/columns/lastwords/lastwords_Mar05.php

Forøvrig publisert i "Taklinger" nr2
http://org.ntnu.no/attac/Taklinger2_2.pdf

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering