Reisebrev fra Brasilien

Lula, Chavez og det norske valget i 2005, fra en liten by ved Brasils kyst julen 2004.

Jeg bor i et apartheid-samfunn. Store murer med voktere skiller de priviligerte fra de ikke-priviligerte. Nok en kystby i nok et u-land er blitt turistifisert av den vestlige øvre middelklasse som kjøper leiligheter og hus i avskjermede områder, og begrenser kontakten med de innfødte til slike du finner i forskjellige kunde-tilbyder-forhold. Forsvarere av utviklingen vil selvsagt påstå at dette tilfører lokalsamfunnet hardt tiltrengt kapital, men hva fører denne kapitalen til? Det som før var rolige gater blir etterhvert fylt med rop av 'Special price for you my friend'. På caféene kan du se eldre vestlige menn i fri dressur med til dels svært unge lokale skjønnheter, og politiet vil etterhvert slå strengere ned på aktiviteter som skremmer bort turistene som er inntektskilden til deres arbeidsgivere. Apollo sier det så treffende på en Gatas Parlament-låt:'Hele verden er bordeller, karteller og fengselsceller'. Lula Da Silva har nok å ta tak i, og dette får meg til å tenke på valget i 2005.

Kontrastene mellom Lula i Brasil og Hugo Chavez i Venezuela, er kanskje mer slående enn likhetene. Mens Chavez har gått inn i en hard konflikt med Venezuelas overklasse, har Lula forsøkt en mer forsiktig sosialdemokratisk tilnærming, og bundet seg til å oppfylle alle Brasils forpliktelser overfor IMF og Verdensbanken. (Så er da også Lulas parti PT, medlem av den samme sosialdemokratiske internasjonale som det norske Ap.) Reformprosessene i Brasil går sakte, derfor er også Lula i ferd med å miste støtte i en befolkning som gjennom historien har fått mange falske løfter, men lite annet. I lokalvalg mistet nylig PT Porto Alegre, noe som kan gjøre arrangeringen av Verdens sosiale forum vanskeligere.

I Venezuela har derimot Chavez konsolidert sitt folkelige mandat etter tilbakekallelsesvalget tidligere i år. Etter at det ble gjennomført har til og med USA måttet dempe sin kritikk av Chavez, som ellers er blitt beskyldt for å bestikke de fattige til å støtte ham gjennom faktisk å gjennomføre de valgløftene han har gitt (sic!).

Dette bringer oss til 2005 og Norge. En ny regjering som etter valget fører den samme markedsliberalistiske politikken som den gamle førte, vil fort miste støtte. I Norge vet vi hvem som da vil storme frem som det eneste uprøvde alternativ: Frp. Norge står på mange måter foran valget mellom Da Silva og Chavez. Vil en ny regjerning føre en ny politikk? Det er vanskelig å se for seg en nydreining med Jens S i førersetet, Kristin H tilhører også høyresida i sitt eget parti, og har mistet mye av troen på alternativene. For å ha noen reelle muligheter for en ny politikk er vi slik fullstendig avhengige av et stort, godt organisert folkelig press både før og etter valget, ellers blir Norge fort det nye Danmark i 2009.

Selv sitter jeg altså her i solen i min egen lille koloni, og nyter flaskevann og Gabriel Garcia Marquez (Jeg vet han ikke er brasiliansk, men det var det nærmeste jeg kom i min leting i bokhylla kort før avreise), mens horder av tjenere står klare til å adlyde mitt minste vink under hvert resturantbesøk (resultatet av for billig arbeidskraft). Når jeg kommer tilbake på nyåret, er det for å kaste ut Erna & Co. Lykke til.

Pass på jentene der nede, jeg har hørt at de putter ting i drinkene til sjaarmører som deg!

Hei, Bjørn-Reidar
Jeg har nok ennå ikke lest den reiseskildringen du nevner, men jeg skal prøve å huske å komme tilbake til det ved første anledning.

Jeg har lest et annet reisebrev fra brasil, "Tre lystige fyrer rir igjen"
DD & Co nr 3-5 2005. Hva kan du si om autentisitetet til denne reiseskildringen?

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering