Sosialdemokratiets problem

Hvorfor er ikke sosialdemokratiet noen langsiktig løsning på velferdsproblematikken?
For det første må vi klargjøre hva sosialdemokratiet egentlig er. Sosialdemokratiet er noe vesensforskjellig fra den nyliberalismen de som kaller seg sosialdemokrater i Norge ellers predikerer. Du kan ikke være både sosialdemokrat og markedsliberalist. Sosialdemokratiet predikerer en sterk statlig inngripen i økonomien, markedsliberalismen en minst mulig statlig inngripen. Sosialdemokratiets opprinnelige mål var som sosialismen, å nå fram til det klasseløse samfunn. Forskjellen er at sosialdemokratene prøvde å nå dette målet gjennom å reformere kapitalismen og slik skape en gradvis overgang til sosialisme og kommunisme.

Problemet er bare at sosialdemokratiet dermed ikke har noen mekanismer som hindrer en reetablering av klasseskillene, det er jo nettopp derfor det i land etter land sklir over i det markedsliberalistiske samfunnet! -Et samfunn hvor demokratiet svekkes overfor makedsmakt, og hvor forskjellene som sosialdemokratiet prøvde å stadig minke for å skape en gradvis overgang til sosialisme og kommunisme, øker.

I og med at sosialdemokratiet tar utgangspunkt i å reformere det kapitalistiske samfunnet, lar det kapitalistene beholde makten over produksjonen, og de beholder slik den makten de har over andre mennesker. Vi har da allerede i utgangspunktet et klassesamfunn hvor en gruppe mennesker har betydelig mer makt enn en annen. Denne makten brukes så til å akkumulere mer makt, gjennom f.eks. mediamakt og propaganda, som beskrevet i Undertrykkingens triangel [1]. Dette har det vist seg at sosialdemokratiet ikke har meksnismer til å hindre. Gir man kapitalistene makt, vil de uunngåelig bruke denne til å skaffe seg mer makt. Dette er jo hele grunnlaget kapitalismen er bygd på. Slik setter sosialdemokratiet i gang en spiral som sakte men sikkert fører oss rett tilbake til det kapitalistiske samfunnet som var utgangspunktet. Det er derfor reformisme aldri fører fram.

Når forskjellene i samfunnet slik øker, øker motsetningene og vi får et utrygt samfunn med egoisme og kriminalitet, hvor den reelle makten etterhvert ligger hos et oligarki som styrer økonomien, mens vi andre sitter igjen med et skinndemokrati hvor folkevalgte ikke lenger har makt. Dette vil selvsagt igjen kunne skape forutsetninger for et folkelig opprør mot denne makten, og vi får håpe og tro at dersom dette skjer, vil vi ha lært nok av historien til å unngå en slik evig spiral.

[1] Undertrykkingens triangel http://venstresida.net/?q=node/174

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering