Fylkeskommunen

Den som så Lille-Lørdag på 90-tallet husker vel kanskje at fylkeskommunen der ble brukt som et symbol på det litt traurige, gammelmodige, offentlige og byråkratiske Norge. Nå er nok det en tenking og humor som var ganske preget av nittitallets nihilisme, og som selv nok har gått ut på dato, men likevel - jeg tror nok fylkeskommunen er en ganske diffus størrelse for mange.

Slik sett kan det kanskje virke som en motsetning at en Rødt-representant bruker masse tid og krefter i den litt obskure fylkeskommunen, når Rødt kanskje er kjent som et parti som jobber med de store spørsmålene - Ideologi - sosialisme, miljø, krig og fred, matkrise og så videre - det er nok av store problemstillinger i verden. Men det er selvsagt ikke en motsetning

En ting er at Fylkeskommunen faktisk har ansvarsområder som er viktige for de aller fleste av oss - De videregående skolene, kollektivtrafikken, fylkesveiene, og Fylkeskommunen fordeler en god del millioner i støtte til både kulturområdet og næringsutvikling årlig.

Den andre tingen er jo selvsagt den som kommer fra det gamle slagordet - tenke globalt - handle lokalt. - Og det er vel kanskje den viktigste jobben man har som Rødt-representant. Hvordan skal man stille seg i alle de enkeltsakene som kommer opp, og hvordan koble de opp til de store spørsmålene.

Jeg er sosialist. Det betyr blant annet at jeg vil at vanlige arbeidsfolk skal ha en avgjørende innflytelse på hvordan arbeidsplassen deres styres og organiseres. Noe som ble godt eksemplifisert av årets 1.maiparole for RU "Vi vil velge sjefen vår sjøl!" Det mener jeg selvsagt fordi det er det er et viktig demokratisk prinsipp, men også fordi jeg mener det er sjølsagt at det er de som faktisk gjør jobben som jevnt over har den beste kunnskapen og hvordan den bør gjøres og hvordan den kan forbedres.

Derfor står jeg som Rødt-representant KONSEKVENT på de ansatte sin side i spørsmål rundt arbeidsplassen deres. Jeg slåss sammen med lærerne for økt lærertetthet, og mot byråkratiseringa og all tida som går bort i tellekanter i skolen. Vi har foreslått prøveprosjekt med sekstimersdag. Og jeg har slåss med bussjåførene våre mot anbudsutsettinga av kollektivtrafikken hele veien. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det!

Så har vi jo ei stor global klimakrise. Aldri har vel verdens forskningsmiljø vært mer entydige på noe tema som i så stor grad har blitt ignorert av verdens politikere. Dvs. ignorert er vel ikke ordet - det snakkes mye om miljø, og det legges planer, men gjøres det noe som har en konkret klimaeffekt?

For litt siden var jeg på en generaldebatt om næringsutvikling i Sør-Trøndelag. I denne som i andre slike diskusjoner er det et underliggende premiss som ligger under hele debatten uansett. Vi skal jobbe for så mye vekst som mulig, uansett.

Jeg er en av dem som mener at vi faktisk har en reell motsetning mellom vekst og klima, og da må vi faktisk se ting i sammenheng - vi må spørre oss om de næringsstrategiene som FK utvikler faktisk er i tråd med klimaplanen.

For STFK har en plan, men å ha en plan løser ingenting i seg sjøl.
På mange konferanser, i mange aviser i kronikker, i politiske debatter og slike ting hører jeg gjentatt gang etter gang, slik at det er blitt en aldri så liten floskel - at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom økonomisk vekst og økte klimaproblemer. Nei vi skal bare forske litt så løser det seg med ny teknologi. Ja takk begge deler. Det kan jo høres tilforlatelig ut, men som noen sa engang - vi må ikke prate tull - vi må undersøke.

Dersom ressursbesparelse ved ny teknologi alene skal redde klimaet må teknologiutviklinga skje på et helt annet nivå enn vi har sett historisk. Å satse hele framtida vår på det er gambling på høyt nivå med livet som innsats.

Jeg er jo realist, så jeg er jo i utgangspunktet sterk tilhenger av teknologi, og jeg er veldig glad i tall og grafer og sånn, og jeg har knapt nok sett to grafer som følger hverandre så tatt som den over de globale klimagassutslippene, og den over den globale økonomiske aktiviteten.

Men det er jo en ting som har fått klimagassutslippene til å gå ned. Det er ikke noen internasjonale klimaavtaler. Det er ingen vedtak eller planer av politikere på verken lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Nei det er finanskrisa.

Rødt har presset på, og vil fortsette å presse på i fylkestinget for at vi skal ta hensyn til miljøet også når sterke næringsinteresser er i spill - det være seg oppdrett, transport, skogbruk osv. Vi vil også presse på for at klimaplanen til fylkeskommunene vil få på plass KONKRETE klimatiltak med en dokumenterbar klimaeffekt, og ikke bare fine ord og luftige vyer.

Det var jo et slagord på 70-tallet som sier at det er motsigelsene som driver historia framover. Man kan jo selvsagt diskutere hva som driver historia framover, men jeg er ganske sikker på at det ikke er selvmotsigelsene.

Skal vi redde denne planeten, må vi ha et økonomisk system som gjør det mulig å kombinere sosial utjevning med harde klimatiltak og en vekst som er bærekraftig. Jeg kaller det sosialisme, og det jobber jeg for, for som Nordahl Grieg sa: “kanhende det gjelder å redde vår jord”!

Så det er Rødts jobb - å ta de store viktige spørsmålene i vår tid - bryte de ned og se: Hva betyr dette her i Sør-Trøndelag! Det har vi gjort i Fylkestinget i alle de årene jeg har sittet der, og lenge før det også - og det vil vi fortsette å gjøre i framtida. For å gi mer makt til arbeidsfolk, for å faktisk gjøre noe med klimaproblemene og ikke bare prate om dem, for å styrke landbruket, slåss mot privatisering og anbud, mot markedsstyring av helsevesenet og for demokrati på alle plan og til alle tider - ikke bare en gang hvert 4 år.

Dette er en appell jeg holdt på Rødts arrangement 1. mai 2011. Det finnes ikke video av appellen, men mye av det som jeg sier om miljø og vekst er likelydende med en kommentar jeg hadde i Fylkestingets generaldebatt om næring. Se video av det under:

Hei Ronny. Har mye til overs for dine perspektiver. Fylkeskommunene er viktige som folkevalgte enheter på regionalt nivå, men med endringene som har skjedd mht. globalisering samt fysisk og cyber-kommunikasjon, har de overlevd seg selv med de adm. grensene som finnes i dag.

Sør- og Nord-Trøndelag skulle f.eks. vært slått sammen til et Midt-Norge-fylke, og dagens 18 fylkeskommuner skulle blitt redusert til 8-9 stk. Da ville gitt det regionale nivået en helt annen betydning og slagkraft. Stortinget har hittil ikke villet gjøre det, kanskje fordi de vet at det ville redusert deres egen makt?

Likevel går det i denne retninga internasjonalt. Vi har to sterke drivkrefter. Den globale (ansporet av økonomisk liberalisme og Milton Friedsman's teser) og den regionale (ansporet av globaliseringens undergraving av de klassiske nasjonalstatene). Uten sterke regionale nivå, vil Norges framtid ligge i hendene til et "servilt" Storting som synger sangene til IMF, WTO, m.fl. Selv synes jeg det sier nok om behovet for sterke folkevalgte regioner som står nærmere folks virkelighet. Men det kommer ikke til å skje så lenge som hver fylkeskommune synes at de adminstrative grensene er slik de skal være og at vi fortsatt skal ha samme antall fylkeskommuner som i dag. Sic transit gloria mundi :-)

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering