Fem positive ting med valgresultatet

1. Rødt er på tinget. Om vi skal ta arbeid i bystyrer etc. som et signal, vil Rødts ene stortingsmandat om ikke annet bidra til å åpne opp den offentlige debatten, og ikke minst - strø salt i såret til høyrepopulistene der det virkelig svir - den økonomiske politikken deres.

2. Følgende partier går fram: Rødt, SV, MDG, Sp. Alle andre går tilbake. Det er i realiteten en tydelig venstredreining av norsk politikk. Det betyr også at

3. begge regjeringspartiene og begge støttepartiene går tilbake - Frp fra et allerede svakt valg. V og KrF vaker begge så vidt over sperregrensa og er i ferd med å spille seg ut.

4. Regjeringa er nå avhengig av støtte fra både KrF og V for å få flertall. Samtidig har særlig KrF distansert seg og vil ikke ha noen samarbeidsavtale med en regjering med Frp i seg. Det vil gjøre det mye mer krevende for regjeringen å fortsette sin gradvise svekkelse av arbeidslivsrettigheter og velferdsstat i årene som kommer. Vi kan ende opp med en lite handlekraftig regjering som administrerer et status quo.

5. Venstre ser ut til å i realiteten være under sperregrensa. Valgresultatet viser tilbakegang overalt, bortsett fra i noen tradisjonelt sterke Høyre-kretser i Oslo vest, Asker og Bærum. Det er en tydelig indikasjon på massiv taktisk stemmegiving fra Høyrevelgere. Venstres tradisjonelle velgere kan jo ikke fordra Frp og mange sliter nok med å skjønne at det er viktigere å få flertall for Venstres fagforeningsfiendtlige og markedsliberalistiske økonomiske politikk, enn å holde rasismen og klimafornektingen fra ytterste høyre fløy så langt unna politisk innflytelse som mulig. De har forlatt partiet, og Venstre overlever på kunstig åndedrett. Det spørs hvor lenge det holder.

Det kan bli fire betydelig mye mer interessante og spennende år enn de vi har lagt bak oss.

Savner noen viktige momenter:

1) Rødt og SV er blitt veldig like politisk, både i budskap og metode. Kamp mot forskjells-Norge og klare krav til AP om ny kurs som betingelse for støtte. Jfr. mitt innlegg i KK i dag, 13.9, om SVs framgang. Det finnes nå overhodet ikke noe *rasjonelt" argument for to partier, bare apparatenes og enkeltpersoners "små" agendaer. Vi har noen tiår på å avverge å passere vippepunktene. Da må vi se de store sakene og få rævva i gir.

2) Det fatale med sperregrensa. Et SV på 6,0 har nok til å hjelpe Rødt over sperregrens. Tror noen at flertallet av Rødt og SVs velgere heller ville ha blå-blå regjering enn å stemme på en samlet liste?

3) Konklusjonen er at splittelsen fra -69 er ikke bare gått ut på dato, den er blitt direkte kontraproduktiv. Den må overvinnes. Første skritt er så mange felleslister som mulig ved k-valget i 2019.

4) Hvis Solberg må gå, så må Rødt, SV og MDG stå sammen på bakgrunn av felles framgang. Samling om felles ufravikelige krav. Ingen nye oljefelt, ikke profitt i velferden, Norge på rett side i kampen for atomvåpenforbud.

Jeg er ikke fremmed for å tenke praktisk rundt å tilpasse oss valgsystemet. Tror nok felleslister er mer realistisk enn fusjon. Det blir veldig mye tid på støy og indremedisin av slikt. Men nå diskuteres jo sperregrensa også, og om man klarer å endre den tror jeg totalen kan bli større som to partier som heller samarbeider godt enn et fusjonert ett som krangler internt.

Ellers synes jeg MDG virker litt sekteriske i måten de koketterer med "blokkuavhengigheten" sin. Tror det blir vanskelig å få med de på "profitt i velferden"-krav.

Enig i at tiden er inne for at partiene på venstresiden må se etter mer konstruktive samarbeidsformer. Hva med å se til Nøtterøy? Her har vi hatt Felleslista Rødt/SV i flere år. De to siste valgene har gitt godt over 7 %, og mitt inntrykk er at samarbeidet er godt.

Jeg mener Ronny i sitt svar høres ut som en "borgerlig pragmatist", en fra kommentariatet. "det blir veldig mye støy og indremedisin av det". Bør ikke sosialister alltid gå sammen i et parti der hvor det er *politisk grunnlag* for det?

Er det "støy og indremedisin" som foregår i Rødt? Ikke konstruktive debatter? Ville de debattene bli dårligere om de omfattet medlemmer i både Rødt og SV. Vi fører jo disse debattene i KK i dag på en rimelig grei måte. Hva er dette for et kynisk syn på hva som gjør at folk jobber i disse to partiene i år etter år?

Styrken ved flere folk, flere stemmer i debattene, en ungdomsorganisasjon, økte muligheter for å vinne politisk hegemoni - er ikke det viktig.

Og på den andre sida faren ved å opprettholde to partier som da må konkurrere om medlemmer og velgere - og dermed er fristet til å dyrke forskjeller i stedet for å diskutere dem.

Når det gjelder dette med å få med MDG på null profitt i velferden, så er det klart en utfordring for høyresida i MDG, men det er jo nettopp meningen, for er det noen tvil om at det store flertallet av MDGs medlemmer og velgere er mot?

Til Ståle: Nøtterøy er et godt eksempel, Notodden et annet som bare understreker poenget om at dette ikke handler om sperregrensen. Den bare viser det tragiske i den nåværende splittelsen.

Som sv-velger ville jeg ikke hatt problemer med at partiet slo seg sammen med Rødt. Når det gjelder MDG, tenker jeg først og fremst at narkotika-standpunktet er problematisk, og tilsvarende er ulven en dealbreaker ift. SP.

Som tilhørende høyresiden, synes jeg det er glimrende med Rødt på tinget! Et fragmentert ytrevenstre hvor Rødt, SV og MDG kappes om å signalisere hvem som kan tilby mest fantasipolitikk for andres penger utfra spinnville katastrofesjablonger om hvordan overflodslivet i den sosialdemokratiske velferdsstaten egentlig er et helvete av urettferdighet og undertrykkelse, er en regelrett drøm. Arbeiderpartiet blir handlingslammet i den grad de må lene seg til venstre, og vil miste velgergrunnlag hvis de lener seg for mye mot høyre, og vil lekke både til venstre og til høyre uansett hva de gjør.

Politisk scenario de neste årene: den utdannede skravleklassen opptatt med å spise seg selv, mens høyresiden og Senterpartiet vinner oppslutning på den politikken nordmenn egentlig vil ha: økonomisk frihet, bærekraftig innvandring og desentralisert lokalisme i tråd med norsk skikk og lynne.

uføretrydede har aldri hatt så lite penger som de har nå: under Erna Solbergs regjering. :-(

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering