Grunnrente og arbeid

Det er helt sikkert flere som har skrevet sånn ca. dette før, men jeg har ikke hatt tid til å gjøre grundige dypdykk i Kapitalens ulike bind, eller andre relevante kilder for å avdekke når hvor og hvem, så jeg får unnskyldes å ikke referere.

Temaet jeg tenkte å ta opp her er begrepet "grunnrente". Vanligvis brukes det om fortjenesten man kan få av å eie jord/grunn.

Jeg er i utgangspunktet tilhenger av den såkalte arbeidsverditeorien. Det er når det utføres arbeid på et objekt at objektet tilføres verdi i økonomisk forstand. En ubearbeidet gråstein som enhver fint kan plukke opp fra bakken selv, får du ikke solgt, men om du meisler og pusser den til f.eks. en liten figur eller leke, kan du selge den og få penger for den. Dette er grunnlaget for all kommersiell virksomet (og for mye av både den marxistiske og mange andre former for økonomisk teori).

Men kommer ikke grunnrenta inn og ødelegger her? Om jeg eier en skog, kan jeg jo selge f.eks. juletrær til selvhogst selv uten å gjøre noe arbeid på skogen. Om jeg eier et jorde, kan jeg leie det ut til en bonde uten å måtte pløye og så selv. Og likevel kan jeg få penger for det. Er ikke dette et brudd på arbeidsverditeorien? At verdien til en vare kommer fra at det er lagt arbeid i den? Gjør ikke dette at eiendom (til f.eks. havbunnen i Nordsjøen) blir en ny kilde til verdi i tillegg til arbeidet?

Nei. Jeg mener ikke det, og nøkkelen til å forstå dette er å forstå hva "eiendom" dypest sett er.

Eiendom er en sosial konvensjon. Du har retten på et stykke land bare i den utstrekning andre mennesker anerkjenner deg den retten. Du kan utrope deg til eneveldig keiser over Nord-Amerika, men så lenge du er den eneste som mener at det forholder seg slik, er sannsynligheten større for at du havner på en psykiatrisk institusjon enn at du høster noen grunnrente av den økonomiske aktiviteten som foregår på kontinentet.

I en situasjon hvor man ikke har noen fungerende statsmakt, har fysisk vold vært den måten den enkelte har opprettholdt sine rettigheter på landområder på. Det gjelder historisk, med kriger mellom stammer eller individer, men også i nyere tid, hvor f.eks, narkotikakarteller i Columbia har hevdet sin rett til land gjennom bl.a. private hærer og militser.

Dette er selvsagt også et arbeid. Og jo større grunnrenten på et område er, jo større vil interessen andre måtte ha for å ta det fra deg være, og jo større arbeidsinnsats må du legge inn i å forsvare dine eiendomsrettigheter. Fysiske sperrer som oppsetting og vedlikehold av gjerder, murer, vollgraver o.l. er selvsagt også et arbeid av denne typen.

I moderne samfunn av f.eks. Norges type er det få som på egen hånd bruker store ressurser på å beskytte sin eiendom på denne måten. Det er selvsagt mange som ansetter vektere, men det er stort sett for å beskytte annen eiendom enn selve grunnen den står på. Det er selvsagt også gjerder og murer, men de er likeledes stort sett der av andre grunner enn at du frykter at noen skal ta fra deg jordlappen din.

Nei. Alt dette arbeidet er outsourcet til staten. Politiet, rettsvesenet, det kommnale byråkratiet og ymse departementer og direktorater beskytter på ulike måter ulike deler av rettighetene dine knyttet til eiendommen du har skaffet deg mer eller mindre eksklusiv rett på. På samme måte beskytter forsvaret, det internasjonale diplomatiet (herunder mye aktivitet fra både departementer og ambassader), arbeid i internasjonale organisasjoner og bilateralt, norges territoriale rettigheter (som Jens Evensen nylig igjen ble feiret for å ha sikret), og dette er ikke bare et engangs- men et kontinuerlig arbeid.

En ironisk konsekvens av statliggjøringen av denne sikringen av privat eiendomsrett (noe som også gjelder all eiendom som ikke er grunn) er muligens at den nå betales av vårt felles skattebidrag som nok er betydelig jevnere fordelt enn eiendommen er. Det vil si at de rikeste blant oss har fått med resten på et spleiselag for å sikre deres verdier.

Konklusjonen blir uansett dermed også at den verdien som ofte kalles grunnrenten, er et resultat av arbeid, selv om dette arbeidet i dag ofte virker mer indirekte og mer usynlig enn om hver enkelt skulle patruljere grensen av tomta si jevnlig og gi de som måtte trå for nære en passende kilevink eller to.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering