Orwellsk Ap?


Innlegg i VG 7.1.2018.

Når Fredrik Mellem 21.12 svarer på min kritikk som dokumenterer hvor langt til høyre Arbeiderpartiet har beveget seg de siste 30-40 årene, går han dessverre inn i en uryddig retorisk tradisjon som kalles historierevisjonisme.

Hos Mellem blir Aps gamle visjoner om å bygge et sosialistisk samfunn hvor økonomien er underlagt demokratisk kontroll fullendt med et par ansattrepresentanter i bedriftsstyrene. Det står ikke til troende, og jeg vil utfordre Mellem til å finne en eneste historiker med Arbeiderbevegelsen som fagfelt som støtter denne historieforfalskningen hans.

Det Mellem har rett i er at Rødt vil gi ansatte mye mer makt enn det.

Men det ville også Ap. Så sent som i 1980 la den LO og Ap-nedsatte Skytøen-komiteen fram en innstilling som foreslo å øke ansattes representasjon i styrene opp til 50%. Det ble som kjent aldri gjennomført, for like etterpå startet omleggingen av Ap som gjorde at Høyres Jan P. Syse senere uttalte at Arbeiderpartiet hadde "stjålet våre klær mens vi var ute og badet".

Nå gikk Arbeiderpartiet i motsatt retning. Fra å ville demokratisere økonomien, begynte partiet bit for bit å selge ut vår felles eiendom. Statoil og Televerket ble privatisert, Postverket og NSB AS-ifisert og oppsplittet, og også på skattesiden ble Høyres klær stjålet da Ap både i 82 og 87 innførte skatteletter for de rikeste og mindre progresjon, og så deregulerte boligmarkedet, noe som har bidratt til den galopperende boligboblen og gjeldsveksten vi har slitt med de siste årene.

Mellem har helt rett i at Rødt vil ha en annen kurs enn dette.

Det mest talende i Mellems innlegg er likevel at han har gått fullstendig bort fra å forsvare de grunnleggende misforståelsene om menneskerettigheter han la fram i sitt opprinnelige innlegg. Det betyr nok at han har skjønt at det ikke tålte oppmerksomhetens lys. Opp som en løve og ned som en muldvarp.

Men mens vi er inne på temaet er det mange artikler i menneskerettighetserklæringen det kunne vært interessant å høre Mellems syn på. Artikkel 23 slår fast: "Enhver har rett til arbeid". Hvordan synes Mellom den blir overholdt i et land med 4% arbeidsledighet (SSB desember 2018)?

Artikkel 25 slår bl.a. fast at "Enhver har rett til levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære". Hvordan synes Mellem den blir overholdt i et land hvor barnetrygden i et flertall av kommuner, med Aps støtte, fratas sosialhjelpsmottakere - de som trenger den mest?

Det er talende at Mellem først og fremst er bekymret for landets rikeste, som han er redd skal miste noe av sin rikdom, makt og innflytelse til resten av befolkningen dersom Rødt får makt.

Han illustrerer i hvert fall godt at Ap ikke er partiet for den som er opptatt av sosial rettferdighet. Da lever jeg godt med at han mener jeg er konservativ. Det er ikke jeg som har stjålet Høyres klær.

Omsider også på nett hos VG:
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/P3QRJ7/orwellsk-arbeiderparti
Og på Rødts blogg:
https://rødt.no/blogg/orwellsk-arbeiderparti

Jeg er enig i dette her, det er en eksakt beskrivelse av det jeg opplevde på 80 tallet som sjukepleier at vi skulle etter hvert, markedsføre oss sjøl!, avdelingsvise budsjetter på sengeposter i sjukehuset og fjerning av tittel som avdelingssjukepleier for det skulle hete avdelingsleder. For alle kunne jo lede alt ble det sagt. Fag var underordnet. Alt dette er symptomer på utviklingen over til NPM. Jeg reagerte på alt dette og syntes det var underlig.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering