2xbokmelding: Ung i Oslo

Lotta Elstad - Jeg nekter å tenke
Zeshan Shakar - Tante Ulrikkes vei

For en som er vokst opp i litt mer sentrale strøk i landet, kan jo en ungdoms/ung voksen-tid i Oslo framstå både eksotisk og spennende. Så også i disse to fortsatt relativt ferske, men gamle nok til at du får dem på tilbud, og kritikkerroste (er det fortsatt lov å si det eller er det blitt en floskel?) romanene.

Elstads roman handler om en kvinne i ung voksen alder som jobber som freelancer, mens Shakars kretser rundt to unge menn i alder fra videregående til tidlig universitetsalder. Shakars roman er satt i nær fortid og karakterene hans gjennomlever en tidsperiode jeg kjenner godt, selv om jeg var en 5-10 år eldre. Elstads roman er satt i mer eller mindre nåtid, men også hennes karakter er litt yngre enn undertegnede. Aldersforskjellen er likevel ikke større i noen av tilfellene enn at det går greit an å kjenne seg igjen. Det samme gjelder en del av de andre besrivelsene, kanskje særlig i Shakars roman (det kan jo være noe med kjønn her også).
Selv om det å komme fra Stovner til Blindern sikkert ikke var helt det samme som å komme fra ei fjellbygd og til NTNU, er det ikke vanskelig å kjenne igjen en del av følelsene. Og en del av tankene rundt hiphopens sentrale rolle i tilværelsen og lengselen etter å være en ekte thug er også lett gjenkjennelige.

Det disse romanene forteller meg (i likhet med f.eks. Ferrantes Napoli-romaner) er at svært mange aspekter ved en menneskelig oppvekst og de kvalene som man kan gå igjennom i mellommenneskelige relasjoner, er funnstendig uavhengige av tid og sted (selv om avstanden i tid og sted i disse to bøkene ikke er særlig stor). Jeg både kjenner meg igjen, og lar meg rive med, selv om enkelte av hverdagsskildringene av livet i den myteomspunne hovedstaden som de fleste av oss kjenner best fra en og annen shoppingtur, selvsagt også framstår eksotiske.

På tross av ulikheter (som sikkert er velkjente for de som har lest litt om romanene fra før - karakterene kommer fra ulike hovedstadsmiljø) har bøkene også noen fellestrekk. Begge beskriver et liv som er prekært i økonomisk forstand. Den ene av Shakars karakterer går fra en vanvittig underbetalt svart jobb som sliter ham ut og over i andre kortvarige løsninger. Når de faller bort står både ham og familien på kanten av stupet. Elstads roman krydres med hvor lite som er igjen på kontoen hele veien gjennom, og mange valg i romanen tas nettopp på grunn av en prekær livssituasjon. Men livene som leves er heller ikke så fjernt fra hverandre. Det er ikke vanskelig å se for seg at Eldstads hovedperson f.eks. er den idealistiske men litt naive kjæresten til en av Shakars hovedpersoner med noen år til med kynisme på baken.

Alt i alt er begge disse bøkene av den (litt sjeldne) typen som jeg i hvertfall sliter med å legge fra meg (nok en forslitt klisje, men det er lov når jeg bare påpeker at det er det, ikke sant?). Til sammen gir de et verdifullt innblikk både i hvordan det er å vokse opp i dagens Norge, men også i hva dagens Norge faktisk er - på godt og vondt. Begge er politiske bøker sett gjennom de svært personlige blikkene til hovedpersonene. Jeg tror mange sinte eldre menn ville ha godt av å lese dem begge.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering