Gjør hjemmeregninga

Klassekampen har 26.6 en lengre dybdeartikkel om det danske valget. Selv om ulike syn refereres, er hovedtesen til de som faktisk er intervjuet at Socialdemokratiet ved en strengere innvandringspolitikk klarte å stjele arbeiderklassevelgere tilbake fra Dansk Folkeparti og dermed vippet flertallet til rød blokk.

En kortversjon av denne teksten stod på trykk i Klassekampen 27.6.19, men siden jeg kom over en del interessante digresjoner, sidespor og kilder under litt kjapp research, dumper jeg en noe større mengde tekst her. Om dere bare vil ha Klassekampenteksten, gå til avisa her, eller klikk på faksimilen.

Det er mange ting man kunne ta tak i her. En ting er den noe nedlatende holdningen som ligger i antagelsen om at fremmedfrykt er noe som ligger i arbeiderklassen mer enn andre steder. Rasisme og fremmedfiendtlighet har jo alltid i stor grad vært et overklassefenomen, foret av den samme forakten og frykten for de andre som har skapt klasseforakt, og på samme vis legitimert en priviligert posisjon. Det er jo en grunn til at fremmedfiendtlige parti så godt som alltid oppstår på høyresiden i politikken. Det betyr ikke at ikke rasisme finnes i alle samfunnsklasser, men det betyr at det ikke er noen grunn til å identifisere den spesielt med arbeiderklassen.

Et annet poeng er det uuttalte underliggende premisset om at folks holdninger er noe som ligger fast og som politikere mer eller mindre matematisk kan flytte politikken sin etter for å oppnå endringer i oppslutning. Er ikke hele poenget med å bedrive politisk aktivitet å forandre folks mening? Og er det ikke nettopp det monomane maset om innvandring generelt, og Islam spesielt fra mange politiske partier, som har skapt mange av holdningene vi ser i deler av den danske befolkningen i dag?

Åpenbart er det det, og derfor ser vi også at de som har andre kilder til kunnskap enn en lang rekke akkumulerte tabloide medieinntrykk, f.eks. ved at de kjenner og omgås innvandrere, eller rett og slett fra utdanning, i snitt har mer nyanserte syn på området.

(Det beste jeg klarte å finne av forskning fra Danmark på dette med klasse og holdning til innvandring i farten, var denne artikkelen fra 2009 (https://vbn.aau.dk/ws/portalfiles/portal/17464715/AMID_wp_17), men jeg tror vi kan legge til grunn at disse langvarige tendensene holder seg til i dag. Det stemmer også med norsk forskning. Her sier Jørgen Goul Andersen at klasse i seg selv ikke i seg selv henger sammen med innvandringsskepsis "stilling som sådan betyder næsten ingen ting. Det samme gælder arbejdsmarkedsstatus, hvor forskellen mellem ledige og beskæftigede er ringe og stort set forklares af uddannelse. Der er heller ingen sammenhæng med indkomst eller med oplevet økonomisk nød." I den grad en del arbeiderklassegrupper har vært overrepresenterte blant f.eks. DF-velgere, handler det heller enn plass i de økonomiske hierarkiet om utdanning.

Andersen ser også tydelig aldersskille: "Sammenhængen med alder er stort set monoton: Jo ældre, desto mindre tolerance. Spørgsmålet er så, hvad der forklarer denne alderseffekt, og her er forklaringen ret entydigt, at uddannelse forklarer det meste."

I tillegg bekrefter han at "Jo mere kontakt, folk selv har med indvandrere, desto mere positivt indstillede er de.")

Det skal også bemerkes at tilgjengelig statistikk, som Eurobarometer for Danmark fra 2017 viser at dansker slett ikke er så skeptiske til innvandring som mange tror. Bare 24% ser på det som hovedsaklig et problem, mot 26 % som ser det som en mulighet og 41 % som anser det som begge deler. Hele 59 % av dansker synes emnet framstilels for negativt i mediene.

Men la oss for argumentets skyld se bort fra det (og fra den betydelige usikkerheten som ligger i meningsmålinger om velgervandringer), og anta at Socialdemokratiets syn på innvandring var det som flyttet en del velgere fra blå til rød blokk under valget. Hvor avgjørende var det?

Det er dette enkle regnestykket jeg er litt overrasket over at Klassekampen ikke har begått. Ifølge Klassekampens artikkel kom 7% av Socialdemokratiets velgere fra Dansk folkeparti. Med en oppslutning på 25,9% utgjør det 1,8% av den totale velgermassen. Uten disse velgerne ville Socialdemokratiet fått 24,1%. Sammen med de andre partiene i rød blokk (Enhedslisten, Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti) samt Alternativet (som også støttet regjeringsskifte) ville totalen bli (24,1 + 8,6 + 7,7 + 6,9 + 3,0 = 50,3). Dette ser ut som et knapt flertall, men vi må ikke glemme at en del av stemmene gikk til partier under sperregrensen. I en slik situasjon ville blå blokk (hvor vi også kan legge til ytre-høyre-partiet Nye Borgerlige, selv om blå blokk har avvist å samarbeide med dem) fått (med 1,8 prosentpoeng ekstra for DF): (23,4+10,5+6,6+2,4+2,3 = 45,2). Det vil si at selv om vi aksepterer premisset i artikkelen, ser vi at uten at Socialdemokratiet hadde tatt 7% av Dansk Folkepartis velgere, ville vi likevel fått et klart rødt flertall på 5,1 prosentpoeng.

Det er altså vanskelig å se hvordan en analyse av at Socialdemokratiets innvandringspolitikk førte til valgseieren til rød blokk kan forsvares. Det som nok er riktig, er at det var viktig å få valgkampen til å handle om andre saker enn innvandring. I slike situasjoner kommer monomane parti som Dansk Folkeparti gjerne til kort. Men det er en utilgivelig politisk fallitterklæring å ha en analyse som går på at det kun kan skje gjennom å overta politikken til ytre høyre. Da har man kapitulert som politisk parti.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering