Vart du skremt, no?

Jeg måtte kjapt svare ut et litt tvilsomt innlegg i lokalavisa Fjell-Ljom på Røros. Se faksimile over, eller les i tekstversjon under.

Vart du skremt, no?

Anne Sofie Bonde skriver i Fjell-Ljom 27.6 at hun er skremt over holdningene til politikere som ønsker at familier som Abassi-familien skal få bli i Norge.

Personlig er jeg litt skremt av at voksne mennesker gjør det til en kampsak å få sendt unger til krigssoner. Jeg ville kanskje tatt en titt i speilet og vurdert livsvalg og prioriteringer litt, samme hva jeg ellers hadde ment om saken, men det er nå meg.

I sin gjennomgang av saken gjør hun derimot flere ganske tvilsomme og manipulative grep. En ting er at hun med henvisning til "asylforliket" mener å uttrykke holdninger som støttes av 90% av befolkningen. Det er ikke i tråd med SSB's undersøkelser om nordmenns holdninger til innvandring. Gjennom mange år har disse vist at det er et mindretall som ønsker å stramme inn. I 2015 som Bonde nevner, var det ca 30% som ønsket det skulle bli vanskeligere å få opphold i Norge, 70% ville enten ha det som det var eller at det skulle bli lettere. Hestehandler gjort på Stortinget må aldri forveksles med folks mening om politiske saker.

Bondes fokus på hva reglene er bommer også på hele poenget i denne saken. Her er det heller snakk om hvordan reglene bør være. Og når vi får se de faktiske konsekvensene av politikken vi fører, er det en svært god anledning til å ta opp nettopp dette. Mange av de mest grusomme handlingene i menneskehetens historie har vært lovlige. Kritikk har også gått på rimeligheten i å straffe barn for foreldres feil. Det er brudd på helt sentrale norske verdier, og ligner mer på hvordan ting gjøres i Nord-Korea, hvor hele familien sendes i leir om noen gjør en "feil". Men vi sender jo bare folka til verdens farligste land. Pytt pytt.

Men selv på det juridiske området er Bonde uredelig - hun hopper glatt over at familien vant i Tingretten, så så juridisk klar som hun antyder er saken åpenbart ikke. Deretter er hun såpass frekk at hun mener tiden de norske rettsreglene hun ellers argumenterer med faktisk tar, er et argument mot at familiens botid skal vektlegges.

Bonde skriver videre at "Mor i familien har en historie med å bli «bevisstløs» i møte med utlendingsmyndigheter…". Hva hun mener med å sette "bevisstløs" i anførselstegn kan man jo spørre seg. Det ser unektelig ut som hun antyder at moren simulerer. Selv jeg som ikke har medisinsk bakgrunn utover noen førstehjelpskurs og noen erfaringer fra førstegangstjenesten vet at det er rimelig enkelt å avgjøre om noen faktisk er ved bevissthet eller ikke. At ikke trent helsepersonell skal klare å avgjøre dette er jo rent parodisk. At det å se familien sin satt i en så desperat situasjon kan få sterke helsemessige konsekvenser skal man være rimelig inhuman for ikke å innse. Bonde unnlater også å nevne at rådet for legeetikk har stilt seg svært skeptisk til denne uttransporten av bevisstløse pasienter.

Bonde stiller seg til slutt i rekken av de som argumenterer mot å hjelpe folk som kommer til Norge på flukt ved å vise til de som har det enda verre. Interessant nok er det sjelden jeg ser noen av de som argumenterer på denne måten jobbe aktivt for f.eks. å øke antall kvoteflyktninger eller øke bistandsbudsjettet. Et søk i mediearkivet Atekst viser ikke overraskende at dette også gjelder Bonde. Her finner man innlegg og oppslag om mye og mangt, men lite engasjement for verdens flyktninger - før de kan brukes som et argument for å sende en familie tilbake til Afghanistan.

En siste ting Bonde ikke tar opp er Norges ansvar for situasjonen i Afghanistan. Den uavhengige norske journalisten Anders Sømme Hammer har reist rundt i landet i årevis og beskriver Norges bidrag til situasjonen i Afghanistan i boken "Alt dette kunne vært unngått":

"De norske styrkene klarte ikke å stoppe opprøret. Tvert imot. Motstanden eskalerte, og et ukjent antall sivile ble drept som følge av dette. [...] De som vurderer sikkerhetssituasjonen for humanitære organisasjoner, beskriver utviklingen i Faryab de siste årene som den mest negative av alle områder i Afghanistan."

Ikke overraskende bidro mer soldater og våpen i en krigssituasjon til en forverring, ikke forbedring. Og situasjonen i en del av Afghanistan påvirker selvsagt situasjonen også i andre deler av Afghanistan. Det var mange av oss som gikk i fakkeltog mot krigen i Afghanistan - fordi vi skjønte, i likhet med krigføringen i Irak, Libya mm. at den ville gjøre vondt verre.

Vi har et medansvar for flyktningestrømmene, og vi har faktisk et ansvar for å ta imot vår andel av nettopp de flyktningene vi har bidratt til å skape. Det bør være et minimum at vi ikke sender barn til en mulig død i det helvetet vi har bidratt til. Selv om Anne Sofie Bonde skulle bli litt skremt.

NB! Det kom et svarinnlegg også, så fortsettelse følger.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering