Hva skjer i Hellas?

I 2015 fulgte mange på norsk venstreside Hellas ganske tett. Syrizas og grekernes showdown med EU, IMF og Verdensbanken var vel et gresk drama i mer enn en forstand. Vi følger dermed opp med en kjapp analyse av det greske parlamentsvalget i 2019.

Syriza hadde i 2015 lykkes med å ta opp i seg frustrasjonene til mange grekere, og kjørte en knallhard linje mot den såkalte troikaen med lederen Alexis Tsipras og finansminister Yanis Varoufakis i spissen.

Mange ble nok både skuffet og overrasket da Tsipras tilsynelatende kastet inn håndkleet og gikk inn en avtale med EU. På tross av dette vant han nyvalget i 2015, etter avtalen, like klart som han vant det forrige valget. Mange trodde nok han hadde en plan.

Det virker likevel ikke som planen var mye mer enn å forsøke å dempe de verste utslagene av kuttpolitikken til EU noe mer enn et parti på høyresida ville gjort. Og skuffelsen over Syriza ble nok stor for mange, noe som gjorde at partiet falt på meningsmålingene.

For enkelte var nok svaret på hva Syriza burde gjort likevel et par hakk for enkelt: De burde brutt ut fra Eurosonen (og kanskje helst hele EU). Med en slik analyse er jeg redd man leser en gresk situasjon med litt for norske briller (på samme måte som enkelte på norsk venstreside har lest Brexit, kanskje).

En politisk strategi som skal være forankret i befolkningen, må ta utgangspunkt i hvor befolkningen er - den må møte befolkningen, selv om den selvsagt også skal bidra til å flytte befolkningen. Og viljen i Hellas til å gå ut av eurosonen på det tidspunktet var svært liten. EU og Euroen er noe helt annet i Hellas, og grekerne har helt andre erfaringer med Euroen enn f.eks. vi har. Og er det noe historien har lært meg er det at konkrete erfaringer vanskelig lar seg argumentere bort med logikk og analyser.

Så de enkle løsningene (som slett ikke var enkle, for alle del) var nok ikke så realistiske som mange ville ha det til. Betyr det at Syriza ikke hadde noe annet valg enn å gi seg i 2015? Nei. Jeg mener ikke det. Jeg mener f.eks. Varoufakis plan om å presse troikaen ytterligere ved å bl.a. innføre en parallell digital valuta kunne hatt mye for seg. Men det valgte flertallet i Syriza å ikke forfølge.

Så nå er historiens dom her. Valgresultatet 4 år etter. Hva sier det greske folket? Først og fremst er de nok desillusjonerte, men det finnes noe interessant å se av tallene likevel.

Seierherren i valget er det gamle konservative partiet Ny Demokrati. De havner rett under 40%. Det er nok i liten grad et uttrykk for noe stor støtte eller tiltro til et parti som er årsak til mange av Hellas problemer, men kanskje heller et uttrykk for frustrasjon og et ønske om å hele tiden forsøke noe annet når situasjonen er begredelig, og de har nok for mange framstått som den eneste opposisjonen til Syriza.

Om vi ser på den politiske høyresiden er det blant de partiene som faktisk kommer inn i det greske parlamentet faktisk bare ett annet høyreparti - de et hakk mer konservative utbryterne fra ND, EL ("Gresk løsning") som kommer inn, med 3,7% av stemmene. Totalt sett har høyresiden i parlamentet med det 43,55 % av velgerne bak seg. I stor grad har vi altså sett en konservativ konsolidering, hvor velgere til høyre og sentrum-høyre har samlet seg bak Ny Demokrati, vel så mye som en velgerflukt til høyre.

En gledelig nyhet er at nynazistene i Gyllent Daggry med dette er ute av det greske parlamentet. Heia grekere!

Om vi ser på venstresiden er vel det første man ser at Syriza, etter forholdene har gjort det overraskende bra. Tilbake fra 35,5% i 2015 til 31,53 % i 2019 er en nedgang på under 4 prosentpoeng. Og det altså i en situasjon hvor Syriza nok har skuffet mange. Også her tror jeg nok vi må se at mange grekere ikke ser noe bedre alternativ.

Men nesten 32 % er fortsatt bedre enn noe annet parti til venstre for sosialdemokratiet har fått i Vest-Europa i de siste årene, og med ett unntak (det italienske kommunistpartiet i 1976) vel også bedre enn noe resultat fra et slikt parti etter krigen. De bør neppe avskrives, selv om de har skuffet mange.

Når det gjelder utbryterne fra Syriza mot venstre, må man vel kunne si at både LAE (Folkelig Enhet) som ble stiftet av flere skuffede Syriza-utbrytere og Zoe Konstantopoulous "Frihetens vei" (Plefsi Eleftherias) er flopper. Ingen av dem kom inn i parlamentet. Det gjorde derimot de halvstalinistiske gammelkommunistene i KKE, som har vært en ledestjerne for mange fra den gamle Moskva-tro tradisjonen på grunn av deres oppslutning. men å gå tilbake et kvart prosentpoeng til 5,30% i den politiske situasjonen hellas har vært i de siste årene, tyder ikke på at den sekteriske linjen til KKE er noen vinneroppskrift.

Den eneste på venstresiden som faktisk kan vise til noe i dette valget er tidligere finansminister Varoufakis, som som den eneste "utrbyteren" fra Syriza, faktisk kom inn i parlamentet med 3,44 % og 9 representanter for partiet MeRA25. Med et partinavn som betyr "Europeisk realistisk ulydighetsfront" kommer han nok allerede i navnet med spark både til Tsipras (ulydig) og til andre Syriza-avhoppere (realistisk). Men heller ikke han representerer noe politisk jordskjelv.

De små restene av sosialdemokratene i Pasok har omgruppert seg på ny og kommer også inn med 8,1 % under navnet KINAL, noe som etter forholdene må sies å være et godt resultat.

Totalt utgjør stemmene til partiene til venstre for sentrum dermed 48,4 % - et solid forsprang på høyresiden. Det er dermed vanskelig å anse valget i Hellas som noe kraftig mandat for høyrepolitikk. (Men høyrepolitikk får de jo samme hvem som vinner, på grunn av EUs tvangstrøye som de har måttet akseptere, med kutt i offentlige utgifter, salg og privatisering, spørsmålet er bare hvor mye).

Hvorfor får vi da en ny høyreregjering i Hellas, kan man jo spørre? Jo det er på grunn av valgreglene som gir det største partiet hele 50 ekstra seter. Man må jo ha "styringsdyktighet", selv om det går ut over demokratiet. Det var en lov Syriza hadde lovt å fjerne, og også forsøkte å fjerne, men de hadde ikke det nødvendige "superflertall" i parlamentet for å endre den. Dessverre. Så da blir det hvordan partiene har klart å gruppere seg, heller enn hva slags politikk det greske folket ønsker seg, som blir førende de neste fire årene.

Men ingenting tyder på at greske venstreside er døde. De må bare finne den rette balansen mellom å være "ulydige" og "realistiske" for å bruke Varoufakis ord. Eller som Rudolf Nilsen sier det - den rette blandingen av "de brennende hjerter" og "de kolde og kloke".

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering