Overklasserasismen

23.7 hadde jeg teksten over på trykk i Klassekampens Fokus-spalte. Du kan lese den versjonen ved å klikke på faksimilen, eller gå til Klassekampens nettversjon, eller lese den hos Rødt-bloggen.

Men som oftest (i hvert fall for meg) når man skriver for aviser, skriver man gjerne en lengre tekst først - uten å tenke på avisenes lengdebegrensninger og for å få med alle poengene og referansene i sin fylde. Deretter må jeg da kutte og skjære med nennsom hand, med eller uten hjelp av gode redaktører, for å tilpasse spaltens lengde. Ofte blir resultatet bedre enn originalen, gjennom at man ikke forsøker å si så mye på en gang. Men når en lengre versjon uansett er skrevet - hvorfor ikke bruke denne bloggen, som ikke har lengdebegrensing, til å tilby den ekstra interesserte leser noen ekstra eksempler, lenker og referanser?

Så les den redigerte versjonen over, eller les den uredigerte lengre under her. Vel bekomme.

Overklasserasismen

I forbindelse med framveksten og radikaliseringen av en del miljø på ytre høyre de senere årene, har det blitt mye diskusjon rundt årsakene til rasisme, samt hvilke grupper rasismen utvikler seg blant.

Jeg har lenge lest fra mange, mer sentrumsorienterte (denne gangen ment deskriptivt og ikke fornærmende) antirasister, at ideen om at det er en sammenheng mellom økonomiske ulikheter og framveksten av rasisme er et blindspor. Det er psykologiske trekk som best forklarer at folk slutter opp om autoritære bevegelser, og det er ikke slik at det er de fattigste eller de som har falt i økonomisk status som f.eks. stemmer på Trump.

For å ta et konkret eksempel skriver Eivind Trædal i boken "Hvorfor ytre høyre vinner debatten" at "den kanskje mest populære [...] analysen er at ytre høyres vekst skyldes økende økonomisk utrygghet. [...] Men overraskende nok er det ikke lett å finne grunnlag for denne teorien i forskningen." (s. 57)

At det ikke er slik at folk med relativt dårligere råd blir rasister er jeg forøvrig helt enig i. Jeg har tvert imot flere ganger tatt til orde mot folk som forsøker å danne et bilde av arbeiderklassen som rasistisk. Men jeg tror likevel analysen blir litt for enkel. Jeg tror nemlig ikke at det er tilfeldig at fascismen vokste fram på 30-tallet i økonomiske krisetider. Jeg tror heller ikke det er tilfeldig at den begynner å røre på seg på nytt nå etter den største økonomiske krisa siden 30-tallet (krisa fra 2008). Men det betyr ikke uten videre at det er de marginaliserte som slutter opp om rasistiske tankesett, selv om man kan finne eksempler på det også.

Forskning på sosiale ulikheter viser at det har en lang rekke negative effekter på et samfunn (se f.eks. Wilkinson og Pickett - Ulikhetens pris), effekter som økt kriminalitet og dårligere helse, men også generelt mindre gjensidig tillit og opplevd trygghet i samfunnet. Og dette er effekter som ikke bare rammer de fattigste, men også overklassen.

For rasisme og fremmedfiendtlighet har jo alltid i stor grad vært et overklassefenomen, foret av den samme forakten og frykten for de andre som har skapt klasseforakt, og på samme vis legitimert en priviligert posisjon. Det er jo en grunn til at fremmedfiendtlige parti så godt som alltid oppstår på høyresiden i politikken. Trump er jo et ekstremt godt eksempel på dette.

En studie fra PNAS i 2017 (Kunst, Fischer, Sidanius og Thomsen) bekrefter nettopp dette. Studien bygger på data om 45.000 mennesker fra 27 forskellige land, og viser at jo større de sosiale ulikhetene er, jo større er motivasjonen hos de mest priviligerte for å forsvare posisjonen sin, og opprettholde sosiale hierarkier.

En annen del av undersøkelsen bygger på data fra 30 amerikanske stater, og viser tilsvarende at høy ulikhet gjør de som tilhører de mest privilegerte etniske eller sosiale gruppene mer villige til å diskriminere og forfølge innvandrere, være sexistiske og til og med benytte vold for å opprettholde hierarkiene.

Så økonomiske kriser og økende sosiale ulikheter skaper økt rasisme (og sexisme). Men det er ikke primært i arbeiderklassen. Det er tvert imot de rikeste og mektigste i samfunnet som blir mer rasistiske i slike situasjoner. Så har de selvsagt en økonomisk og politisk kapital som gjør at de kan spre sitt syn også, i større grad enn andre, gjennom f.eks. å finansiere høyreradikale blogger som driver hetskampanjer mot meningsmotstandere for å ta et helt tenkt og konstruert eksempel.

Allianser mellom autoritære bevegelser og den økonomiske overklassen er også et fenomen vi kjenner igjen fra den klassiske fascismen. Hitler kom f.eks. som kjent ikke til makten etter å ha vunnet et valg. Han ble hestehandlet til rikskanslerembetet etter en avtale med den klassiske konservatismen representert ved Franz von Papen og etter at den aldrende president Hindenburg hadde fått en oppfordring til det fra 20 lendende tyske industriherrer (Industrielleneingabe). Dette var etter at nazipartiet for første gang hadde gått tilbake i valgoppslutning (og venstresida fram). Men nazipartiet slet på det tidspunktet med finansene. Heldigvis kunne det fortsatt stole på støtten fra tysk overklasse, og på et hemmelig møte hos Göring 20. februar 1933, hvor Hitler i sin tale blant annet slo fast at "privat virksomhet kan ikke opprettholdes under demokratiet", samlet han inn over 2 millioner riksmark fra storkapitalister og bedrifter som IG Farben, Osram, Telefunken og AEG. Med både god kapitaltilgang og økende kontroll over statsapparatet er resten historie - en lang og mørk historie.

Elementer av det samme tankegodset kan vi se i nyere tid blant aktører på høyresiden, og særlig på den økonomisk liberalistiske høyresiden, som unnskylder Pinochets diktatur i Chile med de økonomiske reformene han gjennomførte. Problemet deres er selvsagt at Pinochets styre i Chile sammenfaller nesten perfekt med den perioden hvor Chiles BNP ligger under gjennomsnittet for resten av Latinamerika, og at Chiles økonomi i perioden ble reddet av statseide kobbergruver som Allende nasjonaliserte. Også her kan man anta at frykten for egne privilegier har vært det egentlig avgjørende i overklassens støtte til diktatur. Men overklassen har selvsagt større ressurser til å stable på beina et effektivt propagandaapparat enn vi andre har. Slik kan deres egeninteresser presenteres som brede samfunnsinteresser.

Historiske eksempler på dette er også enkle å finne. Belgisk Kongo var et av historiens mest brutale regimer hvor halvparten av befolkningen ble utryddet gjennom tvangsarbeid for gummiutvinning. For å rettferdiggjøre dette skrekkregimet, var det selvsagt nødvendig å fortelle en annen historie, noe Belgias Kong Leopold gjorde. Og det spredte seg helt ned til norske klasserom. I Horns Geografi for folkeskolen (Cappelen 1908), kan vi f.eks. lese at "Kongostaten [...] staar under kongen av Belgien. Her er anlagt handelsstationer og dampskibe seiler nu paa Kongo." Utvikling og fremskritt, med andre ord. Men der hvor kolonimakter ikke har tatt makten er historien en annen. "I det indre er der negerstater. Deres fyrster hersker som despoter og feirer sine hoffester med forfærdelige menneskeslagterier." En H. Rider Haggard-roman kunne ikke rettferdiggjort europeisk kolonialisme bedre. Og dette ble budt norske skoleelever langt innover 1900-tallet.

Spres rasistiske verdensbilder fortsatt i dag? Dersom vi kan definere dem som systematiske skjevframstillinger med bakgrunn i etnisitet, religion etc. gjør de nok dessverre det. En medieanalyse Retriever gjorde for Fritt Ord om medieomtale av Islam og muslimer i 2016 viser at det var flere oppslag om temaet enn om både krigen i Syria, kommunereformen, presidentvalgkampen i USA og OL i Rio. Islam omtales ti ganger så ofte som kristendom i mediene og den enorme medieoppmerksomheten har i hovedsak et problemfokus. Tilsvarende viser en amerikansk studie fra 2018 fra universitetet i Alabama (Kearns, Betus og Lemieux) at terrorangrep med muslimske gjerningsmenn får 357% større dekning i amerikanske media enn andre.

Og det har mye mindre dekning enn sosiale ulikheter. Undersøkelser både fra USA og Norge viser at folk flest tror de økonomiske ulikhetene er mye mindre enn de er, men at de likevel ønsker enda mindre ulikheter.

Resultatet blir en panisk stemning rundt innvandring og kultur, men ubekymrethet rundt økende økonomiske ulikheter, som igjen som vi har sett kan fyre opp fremmedfrykten blant overklassen. Det er en spiral som er en oppskrift på katastrofe. Det bør være en åpenbar jobb for den politiske venstresiden å motarbeide denne utviklinga, og peke på de reelle utfordringene vi har rundt økende ulikheter, og avvise og bekjempe den framvoksende rasismen. Vi må aldri akseptere å spille kampen på motstanderens banehalvdel.

Noen kilder:
Studie om overklasseholdninger i krisetider: https://www.pnas.org/content/early/2017/05/02/1616572114

Oppsummering hos videnskab.dk: https://videnskab.dk/kultur-samfund/racisme-og-sexisme-trives-i-oekonomi...

Retriever-analyse: http://www.frittord.no/images/uploads/files/Muslimer_og_islam_i_mediene_...

Alabama-Studie: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2928138

Norge om økonomisk ulikhet: https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/298868

USA om ulikhet:
http://www.people.hbs.edu/mnorton/norton%20ariely%20in%20press.pdf
https://insights.som.yale.edu/insights/how-fair-is-american-society

Jeg trodde Hitler ble demokratisk valgt...

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering