5G og presseetikk

Det har blitt en del diskusjon omkring flere avisers publisering av en helsides annonse fra "Folkets Strålevern" som sprer uvitenskapelige påstander om helsefarer fra elektromagnetisk stråling, og videre fungerer som et kaninhull ned i en konspirasjonstenking (for når det ifølge dem er så åpenbart at dette er farlig, må man jo forklare hvorfor forskningsmiljøene er entydige i motsatt retning, og da har man det gående).

Dette er tankegods man vanligvis finner på konspirasjonssider som Nyhetsspeilet, Steigans blogg med flere. Mye er allerede sagt og skrevet, og bl.a. Gunnar Tjomlid har en grei oppsummerende bloggpost her, så jeg skal nøye meg med noen hovedmomenter som har dukket opp.

1. Til det vitenskapelige: Dette er ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling, innenfor den delen av spektrumet som ofte kalles radiobølger. De har blitt brukt til mye forskjellig - ikke minst radio - i over 100 år. Men nå - når noen skal bruke en bitteliten del av spekteret til datatrafikk skal det plutselig bli kjempeskummelt? Det er lite troverdig, og uansett finnes det ingen tenkelig måte denne type lavfrekvent stråling kan påvirke menneskekroppen på.

2. Angående ytringsfrihet, som mange trekker på banen: Ytringsfriheten som begrep er hjemlet i grunnlovens paragraf 100 og EMK. Den omhandler innbyggernes forhold til myndighetene - ikke forhold mellom innbyggere (slik vi diskuterer her mellom en avis og en annonsør). For å tydeliggjøre: Det vil finnes en lang rekke ytringer som er dekket av ytringsfriheten, men som er i strid med pressens Vær varsom-plakat. Er dermed VVP et angrep på ytringsfriheten til disse ytringene? Åpenbart ikke.

Ens reelle ytrings*mulighet* vil selvsagt variere med bl.a. lommebok og hvorvidt man slipper til her og der, og man kan gjerne argumentere med at den også bør være videst mulig, men det er slik jeg (og mange andre tror jeg) ser det, ikke et spørsmål om ytringsfrihet.

Tvert imot innebærer ytringsfriheten akkurat like mye friheten til ikke å trykke noe. Og dersom det skulle være relevant å trekke inn ytringsfriheten når noen argumenterer for at noe ikke burde blitt satt på trykk (hvilket det ikke er), er det dermed like mye et angrep på ytringsfriheten å argumentere for at det burde bli satt på trykk. I en diskusjonen om ytringsmuligheter er det nok uansett korrekt at mulighetene for å ytre seg for ulike sære grupper neppe noen gang har vært større enn i dag.

3: Hvilken skade gjør en slik annonse? Det er det ikke alle som umiddelbart ser. Men jeg mener den har et åpenbart skadepotensiale, og at å publisere dokumentert feilaktige påstander med et åpenbart skadepotensiale bør være over grensa for presseetikken.

Det er en del folk med diffuse lidelser som henger seg opp i denne forklaringsmodellen og dermed ikke får den helsehjelpen de skulle ha fått. Så er det jo en gateway drug til alskens konspiranoia. I tillegg til de dokumenterte tilfellene av hærverk på 5G-sendere. Men de menneskelige lidelsene er selvsagt viktigere enn de materielle.

Så til en kort ekstrakommentar. Av avisene som trykket annonsen er det bare Klassekampen jeg abonnerer på. Der hadde redaktøren et forsvar for annonsepolitikken på trykk 20.5, og her er det et par mindre detaljer som er interessante.

Hun skriver bl.a. at "Å lage et skille mellom hva som er vitenskapelig bevist og ikke, kan bli problematisk". Her er det to ting å peke på. For det første er dette kunnskapsrelativisme på et nivå jeg ikke er vant til fra Klassekampen. Det minner mer om en klisje-postmodernistisk posisjon som avisa tidligere har vært kritisk til.

På den annen side kan man jo argumentere vitenskapsfilosofisk for det, men i den konkrete casen her er det en påstand nettopp om at noe *er* vitenskapelig bevist som er feil. Og det kan nok slås fast med ekstrem sikkerhet.

Et annet moment er redaktørens "slippery slope"-eksempel hvor hun skriver "Må vi da takke nei til Equinor om selskapet reklamerer for seg selv som et miljøfyrtårn i et grønt skifte?"

Det er i den forbindelse ganske ironisk at Forbrukerrådet slo fast at da daværende StatoilHydro gjorde nettopp noe slikt i en kampanje i 2008, var det brudd på markedsføringsloven, noe selskapet tok til etterretning.

Så kanskje ville det ikke være så dumt om Klassekampen sa nei til en slik Equinor-annonse? Det er kanskje ikke helt presseetisk uproblematisk for en avis å trykke reklame som i strid med markedsføringsloven, heller?

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering