Man kan ikke ønske bort klasser

Debatten om norsk skole og klassesamfunnet fortsetter i VG. Les starten her. Tonje Haugli angrep undertegnede over ei helside i VG 22/7. Faksimile her. Mitt tilsvar til dette står i VG i dag. Du kan også lese det under.

Faksimile Bilde
VG: Ikke på nett, men på papir...

Man kan ikke ønske bort klasser
Tonje Haugli avlegger meg en visitt i debatten om norsk skole i VG 22/7. Dessverre ser det ikke ut til at hun har fått med seg mine poeng. Jeg skrev i mitt opprinnelige innlegg at "selvsagt har mange flinke elever problemer i skolehverdagen", men påpekte at det blir helt feil å framstille dette som det altoverskyggende problemet ved norsk skole. Jeg påsto deretter at et større problem er at utdanningssystemet er mye bedre tilpasset barn av overklasseforeldre enn barn av arbeiderklasseforeldre. Jeg sier altså slettes ikke at "fordi flere fra det øvre samfunnslag er flinke enn fra de lave, skal heller ikke de flinke fra de lavere lag belønnes", slik Haugli påstår.

Haugli har sikkert erfaringer med hva det vil si å være flink elev. Mitt poeng er likevel at det finnes så mange elever i norsk skole, med så mange forskjellige erfaringer at enkelteksempler kan brukes til å bevise hva som helst. Derfor er det ofte mer fruktbart å benytte seg av statistikk som kan si noe om hvordan det går med de aller aller fleste. Dette ser Haugli på som en "generalisering" som gjør henne "forbannet". Hun kritiserer statistikken jeg kommer med for å være gammel, men dersom hun hadde fulgt mitt råd og lest statistisk årbok (eller gått til ssb.no), ville hun fort funnet ut at ting ikke har endret seg (se f.eks. Samfunnsspeilet nr. 2, 2001). Barn av foreldre med høy sosial bakgrunn har fremdeles mange ganger større sannsynlighet for å komme seg inn i høyere utdanning enn barn av foreldre med lav sosial bakgrunn. Klassene regenereres.

Haugli skriver at hun synes klassedeling er "gammeldags". Det hører jeg ofte fra folk som ønsker å underslå det faktum at det faktisk er stor forskjell på folk, også i Norge. Disse klassene er ikke noe man kan ønske bort, slik det ser ut som Haugli prøver på. Klasser er ikke et begrep som eksisterer for å sette folk i bås slik jeg kritiseres for. Klassebegrepet eksisterer fordi det er en del ting om samfunnet vi lever i som vi ikke kan si noe om ved å se på enkeltmennesker. Selvsagt finnes der professorer som kommer fra arbeiderklassen, men de fleste gjør det ikke. Hauglis "Onkel Skrue"-eksempler tilslører mer enn de avslører.

Haugli skriver at hun ønsker at samfunnsklassestigen "ikke var der". Der er jeg hjertens enig. Videre skriver hun at "barn ikke nødvendigvis gjør det samme som sine foreldre", og det er helt åpenbart. Jeg ønsker et samfunn hvor den enkelte skal være fri til å utvikle sine talenter og interesser uavhengig av hvem mamma og pappa er, og jeg skulle ønske at norsk skole kunne bidra til dette. Når den tvert imot gjør det motsatte er det på sin plass å si ifra.

Når en enkeltperson faller utenfor og mislykkes, er det et problem for den enkelte. Når hele samfunnsgrupper faller utenfor er det et samfunnsproblem, og da er det noe galt med systemet - i dette tilfelle utdanningssystemet. Det er mitt poeng.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering