Et prinsipielt skille



Faksimile fra Klassekampen 12.01.2021.

Det virker som mange synes at utestengingen av Trump fra en rekke sosiale medier er et godt utgangspunkt for å starte en kritisk diskusjon om makten til sosiale medie-giganter. Jeg er uenig. Jeg kan knappest tenke meg et dårligere utgangspunkt for en slik diskusjon. Jeg skriver litt om det i dagens Klassekampen.

Vi er nok enige om at internettgigantene har for mye makt. Men når de nå har den makten ville det vært svært mye verre om de valgte å bruke den til å bistå en valgtaper i å undergrave demokratiet enn om de valgte å la være.

Det er som Howard Zinn sa: You can't be neutral on a moving train. Å ikke gjøre noe når noen bruker ditt nettsted til å mobilisere en voldelig mobb til å undergrave demokratiet er også å ta et valg og å ta stilling.

Innlegget fra KK følger under.

Et prinsipielt skille

Jeg ser en del er bekymret over at store medieaktører som Twitter og Facebook utestenger Trump (og andre ekstremister). Det er i og for seg forståelig at man er bekymret for den maktkonsentrasjonen som har oppstått i den nye digitale medieøkonomien. Men det er viktig å holde ting prinsipielt adskilt her.

1. Ytringsfriheten hindrer staten i å gripe inn mot ytringer den ikke liker. Men den innebærer også pressefrihet og redaksjonell frihet, og staten kan (unntatt i helt spesielle krisesituasjoner) ikke pålegge medieaktører å trykke ting de ikke ønsker.

Og: Det skarpe skillet mellom en redaktørstyrt avis og en «nøytral plattform» eksisterer ikke i den digitale virkeligheten. Det er flytende, og loven må være lik for alle.

En slags idé om at enhver skal ha rett til en Twitter- eller Facebook-konto uansett hva hen ytrer ville dermed være en autoritær ytringstvang, i strid med ytringsfriheten. De feberfantasiene Trump har ytret tok fem liv den 6. januar. Man kan ikke pålegge noen å gjøre seg medansvarlig i å spre slikt om de ikke ønsker det. Heller ikke mediegiganter, like lite som VG kan pålegges å trykke et innlegg fra Erna Solberg.

2. Så er det åpenbart et problem at enkeltaktører har skaffet seg så mye makt over det offentlige rom. Det blir som om vi bare hadde hatt én dagsavis som alle leste. Det er kjempeproblematisk. Men man løser ingenting gjennom at offentlige myndigheter skal påby denne avisen en bestemt praksis. Da har man bare skapt en monopolist som opererer litt annerledes.

Det er vanskelig å se de ideelle løsningene, for hele verdien i en del av disse plattformene ligger jo nettopp i at «alle» er der. De er monopoliserende i sin natur. Men antitrustlovgivning kunne gjort noe – splittet Facebook og Instagram for eksempel, og Google og Youtube. Så burde vi selvsagt ideelt sett hatt et ideelt drevet nettsamfunn (slik www som helhet i utgangspunktet egentlig er). Men ingen kan pålegge noen enkeltaktør å åpne opp for bestemte typer innhold likevel.

Vi har jo også en del erfaringer fra nettsamfunn som åpner opp for høyreekstreme. Andre brukere trekker seg gradvis mer unna, og til slutt dominerer de høyreekstreme og radikaliserer de ikke fullt så ekstreme som har blitt igjen. Ethvert nettsted eller sosialt medium må ha lov til å beskytte seg mot en slik utvikling, på samme måten som en avis har lov til å nekte å trykke en annonse fra Vigrid.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering