Når man høres ut som Alf Prøysen, kan man slippe unna med det meste. Man kan sitte foran en sal full av lokalpolitikere og fortelle dem at de får store kutt framover og deretter høste bare godord og applaus. Man kan male skremmebilder av framtidas velferdsutgifter og fortelle folk at nå blir det massive kutt i pensjonene deres, mens folk ikke ser høyrepolitikken for Snikker Andersen og Julenissen.
Dersom man skal legitimere nedbyggingen av velferdsstaten, i et land der det blant befolkningen er massiv støtte for å opprettholde og styrke den, er det selvsagt maktpåliggende å male skremmebilder som forteller oss at det ikke er mulig å opprettholde den.
Det gjorde Sigbjørn Johnsen på Trøndelagsmøtet 14/1 2008, med en illustrasjon fra nasjonalbudsjettet, som stod på veggen bak ham under hele foredraget. (Se figur)
Johnsen brukte 2009-versjonen av figuren over, men forskjellene er ikke store.
Figuren viser hvor mye gjennomsnittspersoner ved ulike aldre gir og får fra fellesskapet, og ble ledsaget av formaninger om at "Arbeidslivet bærer velferden på ryggen". Nå kan man problematisere en slik framstilling - utgifter til utdanning og helse er jo f.eks. en nødvendighet for å ha god tilgang til kvalifisert arbeidskraft, altså heller en velferd som bærer arbeidslivet på ryggen, men la oss la det ligge.
Det finansministeren bruker figuren til er å vise hvor store statens utgifter er, og ha den som et forklarende bakteppe når han står der og varsler kutt i statens ytelser. Og grafen ser jo virkelig stygg ut. Særlig hva angår de eldre, er utgiftene svært store. Men sier grafen oss noe om statens utgifter? Nei.
Legg merke til at grafen går opp til 100 år. Hvor mange 100-åringer har vi i Norge? Få. Skal vi få et litt mer realistisk bilde av statens utgifter, kan man kutte de 20 siste årene, siden vi i Norge har en gjennomsnittlig levealder på ca 80 år.
Gjør man det, ser grafen plutselig betraktelig mindre stygg ut i forhold til statens utgifter. Da blir den plutselig også mindre brukende som et skremmebilde for å forsvare kutt. Det er nok en grunn til at Johnsen tar med de siste 20 årene for å si det sånn.
Som leder av pensjonskommisjonen stod Johnsen bak massive kutt i pensjonene til de som er unge i dag, selv om kutt i pensjonene ikke skaper en eneste ny varm hånd i eldreomsorgen, og selv om en gradvis og midlertidig skatteøkning på 1 - en - prosent i skattenivået ville sørget for at folk som har slitt et langt arbeidsliv og vært det arbeidslivet som i følge Johnsen "bærer velferden på ryggen" kunne få en verdig pensjon også fram mot, og etter 2050.
Jeg håper folk ikke lar seg narre, og ser gjennom propagandaen.
Andre innlegg under Trøndelagsmøtet var mer oppløftende enn finansministerens. Lars Haltbrekken holdt et godt og tankevekkende innlegg hvor han påpekte nødvendigheten av å ta politiske grep i motsetning til en individualistisk inrettet løsning på klimaproblemene. Fylkesmann i Sør-Trøndelag Kåre Gjønnes (KrF) var på sin side politisk langt til venstre for Sigbjørn Johnsen i sitt kapitalismekritiske foredrag på workshop.
Finn Willy: Klarer du å finne noen kjentfolk blant tilhørerene?
dere kommunister som er så i mot utbytting, hvorfor er dere da for å skattlegge arbeideren med skatter og avgifter. Jeg betaler 36% av min inntekt i skatt og jeg tjener under 240 000. Er ikke dette utbytting fra statens side?
Dersom skatten arbeidere betaler, som det historisk ble gjort, stort sett blir brukt til å finansiere overklassens apparat for å undertrykke de samme arbeiderne både fysisk og ideologisk (politi, militær, adel, prestevesen osv.) er det åpenbart at skatt er en undertrykkingsform på lik linje med det faktum at arbeidsgiveren stikker av med store mengder av verdien av det arbeidet du utfører i form av profitt på sin investerte kapital. Det er ikke uten grunn at "Staten & Kapitalen" ble en så sto slager i sin tid, de sitter som kjent i samme båt.
Når vanlige folk på den andre siden tross alt har kjempet seg til litt mer innflytelse i samfunnet gjennom det arbeidet arbeiderbevegelsen har gjort, og store deler av den skatten du betaler i stedet for å finansiere politifolk som skyter på deg og beskytter streikebrytere, går til å sikre deg en verdig pensjon etter at du trer tilbake fra yrkeslivet, går til å sikre et utdanningssystem til ungene dine, og et helsevesen - så er ikke skattens karakter som "utbytting" lenger like entydig.
Ja - i en tenkt situasjon hvor skatten var såpass progressiv at den faktisk bidro til å utjevne sosiale forskjeller - hvor også de rikeste måtte betale skatt, og mer enn det vanlige folk betaler - ville den faktisk kunne ha en progressiv samfunnsmessig funksjon.
I forhold til ditt eksempel synes jeg at du betaler svært mye skatt til å ha en såpass beskjeden lønn. Rødt arbeider f.eks. for at folk som tjener under 3G (ca 210 000 kroner i 2008) ikke skal betale skatt (Fra http://roedt.no/program/arbeidsprogram/ ) , da vil du nok måtte betale litt skatt av de siste 30 000 kr. dine (kanskje prosentvis mye mer enn i dag), men som du ser ville du komme svært mye bedre ut av det enn du nå gjør.
Så jeg vil si: Skatt kan være begge deler. Både undertrykkende og progressivt. I ditt tilfelle vil jeg si at du er et klart eksempel på at skatten ikke er progressiv nok. Lavtlønte betaler alt for mye skatt i Norge i dag, mens de aller rikeste betaler alt for lite (ofte ingenting).
Skriv ny kommentar