Politikk

40 pluss i snøfonna - et oppgjør med «globalvenstre»

Oppdatert 5/10-06

Representantene for det såkalte ”globalvenstre” i norsk samfunnsliv er få, men har likevel overraskende stort gjennomslag i media. Sist er dette representert ved Halvor Finess Tretvoll og Thomas Hylland Eriksens (T&E) lansering av sin bok ”Kosmopolitikk” i Klassekampen 16. september.

Den omvendte klassereisen

Barbara Ehrenreich har skrevet gravskriftet til Den amerikanske drømmen

Barbara Ehrenreich er i Norge best kjent for sin forrige bok Kjøpt og underbetalt (Oktober 2003), hvor hun beskrev de elendige forholdene for arbeiderklassen i USA ved selv å forsøke å overleve i jobber som gav 6-7 dollar i timen. I sin siste bok ”Bait and Switch” (Granta Books, 2006 (engelsk utgave)) prøver hun å gjøre det samme for den amerikanske middelklassen som nå er på full fart nedover den sosiale rangstigen.

Overnasjonalitet er så mangt

Snart kommer min knusende slakt av "globalvenstre" på venstresida.net. Mens dere venter, kan dere kose dere med innleggene så langt i Morrabla-debatten om overnasjonalitet. Strukturert, og ryddig presentert av undertegnede.

RV fordømmer politibrutaliteten

Uttalelse fra RV Sør-Trøndelag

RV i Sør – Trøndelag uttrykker sterk sorg over at en 48 år gammel nigerianer mistet livet under en brutal politpågripelse torsdag 7. september.

Vi håper denne tragiske hendelsen kan bli et vendepunkt for kampen mot rasisme og bety slutten på den trakasseringen ungdommer med mørk hudfarge opplever alt for ofte.

The Samtiden nr 3/2006 Companion

Hvor hardtslående er Cathrine Sandnes egentlig?

Jeg har lenge gått grå av misunnelse på alle de politiske retningene her i landet som har egne fine teoretiske tidsskrifter og debattblad. Den delen av Høire som sendte partiet nedover på gallupen har Minerva, de ekle globalvenstre-SV'erne har kuppa Ny Tid og halve Morrabladet, AKP har jo Rødt på glanset papir, og til og med NKP har ukeavisa Friheten, men hva har vi på den egentlige venstresida? Den delen av den systemkritiske venstresida som alltid står på arbeiderklassens side, og som ikke lar seg avspore verken av åndssnobbete kulturelitister eller navlebeskuende sekterister. Den venstresida som er pragmatisk, men prinsippfast, og som nekter å verken la seg kue av hegemoniet eller reduseres til en sekt. Hva har vi? En fot inne i Klassekampen? Et nettbasert Kontur-debatt? Neida, har vi jo Samtiden!

Profittratens tendens til å minke

Verditeorien

Myteknusing: Den kinesiske muren, rødvin og bilparken

Finnes det noe mer irriterende enn myter "alle" går rundt og tror på? Åpenbare løgner, som folk svelger unna, enten fordi de ikke tenker seg om, eller fordi det passer godt inn i noe de har LYST til å tro på. Jeg vil ta for meg noen slike myter her.

1. Den kinesiske muren er IKKE synlig fra Månen!

Samlokalisering, høyere utdanning og Trondheim kommune

Innlegg holdt på Faglig, sosial og kulturell samling for fagbevegelsen i Trondheim på Bakke gård 2/9 2006. Her prøver jeg å trekke trådene fra det helt lokale (samlokalisering av NTNU og HiST) til det globale (EUs Lisboaprosess). Enjoy.

God dag godtfolk!

Israel og Hizbollah

Stadig mer tyder nå på at Israel angrep Hizbollah nå fordi de vet at USA (eller de selv) planlegger et angrep på Iran, og er redde for at Hizbollah skal trekkes inn i en slik konflikt. De vil dermed rydde en front for å holde ryggen fri. Angrepet kan også ses på som en test på hvordan et angrep på Iran kan gjennomføres utelukkende fra lufta (og den testen kan vi vel håpe oppsummeres som "ikke veldig vellykket").

Fiendens fiende

I forbindelse med den siste tidens konflikter i Midt-Østen dukker debatten opp igjen. Det er liten tvil om hvem vi på "venstresida" ikke støtter i krigføringen i regionen (USA og Israel), men betyr det samtidig at vi støtter alle som kjemper mot disse?

Debatten har nå blusset opp etter at Torstein Dahle skrev et innlegg i Klassekampen 8/8 ("Den skammelige midten") sammen med IS-erne Andreas Ytterstad og Helge Ryggvik, et innlegg som ble slått opp som nyhetssak i samme avis under overskriften "Sammen for Hizbollah". Hovedpoenget i kommentaren var likevel å kritisere den norske regjeringens manglende evne til å kritisere Israel uten å samtidig måtte kritisere "den andre parten". Dersom målet er å kritisere overgrep, er det liten tvil om at Israel burde kritiseres over ti ganger så mye som Hizbollah - det skjer tydeligvis ikke.