På Nasjonal opplæringskonferanses 3. dag har det vært mye snakk om fagopplæringen. Mange snakker om problemet med formidling, og om hvordan mange faller fra i overgangen fra opplæring på skole til en lærlingeplass på en bedrift. Her har vi et problem. Som jeg har skrevet tidligere starter problemene mye tidligere, og har bl.a. mye med sosial skiller å gjøre. Norge er et klassesamfunn, og skillene har økt de siste 20 årene. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke må forsøke å gjøre noe for de elevene som sliter litt med å komme inn i en lærlingeplass her og nå.

I politikerdebatten under Nasjonal opplæringskonferanse 2010 dukket den gamle debatten om karakterer opp igjen. Høyre og Frp ivrer etter å få karakterer lengre ned i skolen, og mener dette vil ha en positiv effekt på å øke læringstrykket. Venstresiden mener det som kjent ikke. Hvem har rett?

Som kjent jobber jeg etter credo som "Å fortelle sannheten er revolusjonært" og "Du må ikke prate tull, du må undersøke", så spørsmålet blir som så ofte ellers: hva sier så forskningen?

Jeg fortsetter livebloggingen fra Nasjonal Opplæringskonferanse 2010. Nå om rekruttering av lærere.

I debatten om norsk skole er det mange som snakker om viktigheten av å gjøre læreryrket mer attraktivt slik at de flinkeste fagfolkene vil begynne å jobbe i skolen. Det kan det jo være noe i. Problemet er bare at "status" behandles som noe som er løsrevet fra konkrete fakta rundt lærernes arbeidssituasjon. Av og til får til og med lærerne skylden for yrkets lave status når de gjør allmennheten oppmerksom på problematiske sider ved lærernes arbeidshverdag.

Jeg liveblogger fra Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim. Her en hofteskuddskommentar til Kristin Halvorsens innledning.

Innledningen handler mye om denne meldinga: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/ut...

Boligbobler, som har vært sentrale elementer i den økonomiske krisa i mange land, har vi opplevd også i Norge. Mange klager over økte priser på mat, eller bensin, men mens vi bruker mye mindre andel av inntekten vår på dette i Norge enn i andre europeiske land forholder det seg omvendt med boliger.

På dagsnytt atten 2/6 2010 hørte jeg et gullkorn fra byrådsleder i Oslo. Stian Berger Røssland fra Høyre. Der var han i debatt med Audun Lysbakken, etter at sistnevnte har foreslått å flytte skolegrenser for å unngå rene innvandrerskoler: "Grunnlaget for skolegrensene er jo et ønske om at elever i Oslo, som alle andre steder, skal få mulighet til å gå på sin nærskole.

Fredag ble jeg intervjuet av Hitra-Frøya, lokalavisa for - ja du gjetter vel det. Saken er at jeg i Fylkestinget fremmet forslag om å forplikte oss til 15 år, og ikke bare 10 år med hensyn til en leieavtale i forbindelse med kombinert ny videregående skole og kulturhus på Frøya.

Vel, jeg er ikke snauere enn at jeg tar opp temaet fra Klassekampen-kronikken min også i Høgskoleavisa. (På grunn av HAs litt spesielle webløsning, vil teksten først ligge her: http://hit.hist.no/nr_06_29april_2010/kronikk_ronny.html
Men etter neste nummer er ute, vil den bli forvist hit:
http://hit.hist.no/arkiv_folder/nr_06_29april_2010/kronikk_ronny.html )

Innenfor høyere utdanning har det ikke manglet på utvalg og arbeidsgrupper, NOUer og andre offentlige rapporter og dokumenter om sektoren. Det hittil siste i rekken er rapporten fra det såkalte Handlingsromsutvalget, som nylig leverte rapporten «Hand-lingsrom for kvalitet». Arbeidsgruppen skulle se på – ja du gjettet det vel – handlingsrommet i sektoren.

1. mai-nummeret av NTNU/HiST Attacs fyldige tidsskrift "Taklinger" byr på noe for enhver smak. Vi får gledeshistorien om hvordan Coca Cola ble rullet ut av Campus, vi får episk diktning om Islands finanskrise, vi får en liten oppdatering om WTOs skjeve gang, vi får litt om høyere utdanning, og masse mer.

Last ned og les hele blekka i det kjente portable dokument-formatet pdf her.

Resultatbasert finansiering gir mindre handlingsrom for universitetene.

Innenfor høyere utdanning har det ikke manglet på utvalg og arbeidsgrupper, NOUer og andre offentlige rapporter og dokumenter om sektoren. Det hittil siste i rekken er rapporten fra det såkalte Handlingsromsutvalget, som nylig leverte rapporten ”Handlingsrom for kvalitet”. Arbeidsgruppen skulle se på den tlisynelatende selvmotsigelsen i at sektoren på tross av økte bevilgninger opplever mindre muligheter til å ta strategiske valg på faglig grunnlag - dvs. mindre handlingsrom.