Publikasjon

Ny bok: Teknologi og vitenskap - Historie, metode, etikk og miljø


Som noen kanskje har fått med seg små hint om, har jeg nå kommet med en ny bok. Det er 480 sider med vitenskap, teknologi og samfunn (og sammenhengen derimellom) - strengt tatt om alt - på Universitetsforlaget.

Jeg har jobbet med dette på si i noen år nå, så det er godt å endelig få gitt den ut. Den skal brukes i undervisning, men jeg tror den er interessant også for lesere av denne bloggen som har en generell interesse for teknologi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, kildekritikk og kritisk tenkning, pseudovitenskap, etikk, klima osv. osv.

For en mer fullstendig oversikt over tema, har forlaget lagt ut hele innholdsfortegnelsen som en pdf på sine sider.

Jeg kommer til å legge ut framtidige oppdateringer om boka under her. Den ligger nå hos forlagssentralen, og kan bestilles via alle bokhandler, både på nett og fysisk, men også portofritt direkte fra forlaget.

KJØP BOKA HER!

MDG - siste runde?

Jeg ser ingen grunn til å kaste bort tid på å krangle med MDG, men når de kommer med uprovoserte angrep hvor de sprer feilaktige påstander om Rødts politikk, og misrepresenterer ting jeg har sagt, må jeg nesten svare det ut. Men jeg håper dette blir siste runde:

Les tidligere innlegg i debatten her: http://venstresida.net/?q=node/3924


Innlegg i Adresseavisen 24.8.2018

MDGs stråmenn

Nye MDG-bomskudd

En lokal fylkestingsrepresentant fra MDG angrep Rødt i kronikkform i sommer i omtrent identisk stil med det Civita gjorde, og gav mulighet for flere tilsvar.

Svar fra undertegnede og gruppelederen i bystyret følger under, eller hos Adressa (28.7.18), her: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2018/07/26/Takk-for-tydeliggj...

Takk for tydeliggjøring av hvor langt til høyre MDG har beveget seg

Rødt går frem på meningsmålingene og har stor vekst i medlemstall. Samtidig er MDG i tilbakegang. Kanskje er det dette som skaper frustrasjon hos Tommy Reinås når han angriper Rødt i Adressa 23.

juli, heller enn å bruke tiden sin på partiene som ikke tar klimaendringer på alvor.
Reinås framstiller det som skrekkelig at vi vil ha et annet samfunn. Det stemmer - særlig innenfor økonomien mener vi at den må demokratiseres og jobbe etter andre mål enn i dag.
Men dette er ikke ukjente tanker for MDG. Et eksempel på det er en kronikk Rasmus Hanson hadde i valgkampen 2013 (Klassekampen 22.7), hvor han skrev om hvordan veksttvangen i økonomien måtte avvikles, hvordan vi måtte ha storstilt sosial utjevning og avsluttet med at «en slik økonomi kan knapt kalles kapitalisme».

Den store selvmotsigelsen om arbeidslivet

Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

Mange slags røvertidsskrifter


Artikkel i Fontene forskning 1/2018 side 82

Undersøkelser av det internasjonale publiseringssystemet for vitenskap viser betydelige utfordringer både med kvaliteten på fagfellevurderinger og tilgang til forskning. Åpen tilgang fører med seg sine egne utfordringer og det er uvisst om den strategien Kunnskapsdepartementet har lagt seg på for å endre publiseringssystemet vil kunne løse problemene.

Teknologi, politikk og determinisme

I siste nummer av tidsskriftet Gnist har jeg en artikkel om teknologiutvikling og dens politiske konsekvenser.

Er det en sammenheng mellom teknologiutvikling og framveksten av høyrepopulisme? Jeg lanserer til slutt i teksten en mulig hypotese også til det. Du får en smakebit fra artikkelen under her, men vil du lese resten, må du nesten skaffe deg Gnist sitt spesialnummer om teknologi som er ute i disse dager.

Tale ved Richard Floers bauta 17. mai 2018


Fra programmet

Jeg har holdt noen 1.maiapeller opp gjennom årene, men ingen 17. maitaler. Så når jeg ble spurt av 17. maikomiteen på Røros om å holde en tale ved Floers bauta på Røros kirkegård den 17. kunne jeg jo ikke si nei til det. Så talen som er limt inn under, er altså min første 17. maitale. Jeg klarte selvsagt å flette inn litt om politikk og fattig og rik her også. Og litt om mannen som slo Falsen og bragte demokratiet i Norge et skritt framover. Vel bekomme:

Medaljens forside

Avisa Arbeidets Rett, sammen med en rekke andre A-presseaviser hadde 20.4 på trykk den samme lederen bl.a. med kritikk av Rødt. Jeg besvarer kritikken 27.4, gjengitt under:

Medaljens forside

Rødt gjør det svært bra om dagen. Nordmenn setter tydeligvis pris på politikere som gjør det samme etter valget som vi lovte før valget.

Rødt er et parti som jobber konsekvent for å minke de sosiale ulikhetene nasjonalt. At det gjør at Kristin Clemet, som leder den sterkt høyreorienterte tenketanken Civita angriper Rødt, er bare å forvente.

At Arbeidets Rett, som er en avis med røtter i arbeiderbevegelsen faller så lett for retorikken hennes i sin leder 20/4 er derimot mer skuffende. Det stemmer nemlig ikke som Clemet påstår, at vi nesten ikke får spørsmål om programmet vårt og samfunnssynet vårt. Det som irriterer Clemet er nok heller at vi har gode svar.

Autonomien vi ikke trenger

Artikkel om regjeringens forslag til Foretaksmodell for universiteter og høgskoler. Trykket i Universitetsavisa 26.4.2018. Limt inn under:

Autonomien vi ikke trenger

Tidsskriftrøverne

I siste nummer av tidsskriftet Forskningspolitikk fra NIFU, har jeg en artikkel om publiseringssystemet i akademia, og om aktørene som i møte med dette tar i bruk arbeiderbevegelsens gamle slagord - tvers gjennom lov til seier.

Les teksten hos Forskningspolitikk: http://fpol.no/tidsskriftroverne/

Pdf-versjon av hele bladet: http://fpol.no/wp-content/uploads/2018/02/Forskningspolitikk-1-2018.pdf



Researchgate: https://www.researchgate.net/publication/323572483_Tidsskriftroverne