Publikasjon

Korsets seier


Baksidetekst i Klassekampen 1.12.2015.

Et plutselig snøfall gjorde at jeg i kveldingen her måtte sette i gang den operasjonen alle Ekte Mannfolk™ må gjennomføre anslagsvis 120-130 ganger i løpet av livet. Ja, jeg snakker selvsagt om å skifte dekk på bilen.

Kvalitativt og kvantitativt

I dag har jeg et gratis metodekurs borte hos Aftenposten. Hva er vel en bedre måte å demonstrere forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode enn gjennom å kjøre en case? F.eks. på Halvor Fosli, Groruddalen og nordmenns holdninger? Les det hos Postgirotanta, eller scroll nedover.


Faksimile fra Aftenposten.no. Klikk på bildet for å komme dit.

Fjell-Ljom-oppslag om styrekandidatur

Lokalavisen på Røros, Fjell Ljom, har fanget opp nyheten om mitt kandidatur til NTNU-styret og laget et lite oppslag (se faksimile).

Les mer om kandidaturet her: http://venstresida.net/?q=node/3759

Likhet og mangfold i nye NTNU

Innlegg i Universitetsavisa. Klikk på faksimilen for å komme dit.

Høyresidens kunnskapsallergi

Teksten under stod på trykk i Klassekampen 19.10.2015 (se faksimile). Av plasshensyn måtte avisen kutte et par avsnitt, men dere får selvsagt også disse i denne nettversjonen. Ellers har jeg lagt inn lenker til forskningsrapporter og lignende som er referert.

Høyresidens kunnskapsallergi

På overskriften tror du kanskje dette er nok en artikkel som kritiserer Frps jevnlige fornektelse av globale klimaendringer. Det er sant at deler av høyresiden har valgt å fornekte og så tvil om veletablert naturvitenskapelig kunnskap om klima fordi den ødelegger ideen om en fullstendig uregulert økonomi. (Oreskes og Conway, Merchants of Doubt) Denne teksten skal likevel handle om et par andre kunnskapshull eller fornektelser som nok har enda større utbredelse blant økonomiske liberalister, på områdene samfunnsvitenskap, økonomi og psykologi.

Det første kunnskapshullet får vi et eksempel på i Høyre-stortingsrepresentant Heidi Nordby Lundes innlegg i Klassekampen 8.10. Hovedpoenget hennes innebærer et tilbaketog til det "gamle" høyre, før Erna Solbergs makover med "mennesker, ikke millioner", og er en parallell til et argument Solberg den gang kom med om at "det er ikke så farlig om forskjellene øker, så lenge de fattige også blir rikere". I Lundes versjon: "Hovedpoenget må være å løfte velferdsnivået og mulighetene nedenfra, uavhengig av hvor mye den rikeste prosenten av befolkningen måtte tjene."

Frykt og uro

Jeg er intervjuet i Universitetsavisa i dag, i en sak med tittelen "Frykt og uro på HiST". Det kunne jo vært verre- Fear and Loathing f.eks., men temaet er alvorlig nok.

Vitenskap og profesjon: Teknologiutdanningene etter fusjonen


I går var jeg så heldig å få holde en innledning for Trondheim Polytekniske forening som en del av Forskningsdagene i Trondheim. Den handlet om framtiden for teknologiutdanningene sett i lys av den pågående fusjonen. Jeg legger selvsagt ut manuset mitt nedenunder. Den påfølgende debatten eller kaffen og kakene som ble servert, kan jeg dessverre ikke by på her.

Takk for invitasjonen.

Min rolle her må jo være å ivareta det viktige innenfra-blikket på de prosessene som foregår fra HiSTs ståsted, samt kanskje å si noe i lys av den fusjonsgruppen jeg sitter i - nemlig gruppen for faglig organisering.

Fusjonsnytt

Som enkelte har fått med seg er det igangsatt en fusjonsprosess innen høyere utdanning. Den kanskje største prosessen handler om sammenslåing av NTNU, HiST, HiG og HiÅ. I den forbindelse hander det jeg uttaler meg til media, og det er kanskje på tide med en liten oppsummering.

Adresseavisen 23.9:

Les nettsak (bak betalingsmuren): http://t.co/NHFHS8nXav

Hyklernes parti

Siv Jensens uttalelser, hvor hun ber norske kommuner ikke ta imot flyktninger fra Syria er hårreisende. På grunn av innholdet.

Vi har en betydelig humanitær katastrofe i Syria. USAs sine militære eventyr i nabolandet Irak, som ble helhjertet støttet av Jensens parti, er en betydelig del av bakteppet for kaoset.

Kunnskapsløs kunnskapspolitikk

Man kan selvsagt ikke forvente at alle som åpner munnen om et tema skal ha sett seg inn i forskningsfronten på nevnte emne. Jeg hadde likevel håpet at politikere på nasjonalt toppnivå i det minste hadde et grovt begrep om godt etablert kunnskap innen de områdene de uttaler seg. Dessverre blir man skuffet gang på gang.

Denne gangen er det Frp´s Sylvi Listhaug som har rotet seg ut på den tankemessige vidotta når hun som leder for et internt kunnskapsutvalg i Frp nå går inn for økonomiske belønningsmidler til elever som fullfører videregående skole på to år. Ideen er selvsagt basert på at økonomiske insentiver skal få flere til å gjøre et bedre arbeid og gjennomfører hurtigere, noe som igjen vil spare samfunnet for ressurser.

Hva er problemet med dette resonnementet? La meg referere et par studier og resultatene fra dem.

Økonomen Dan Ariely m. tre kolleger gjorde i 2005 en studie av en gruppe MIT-studenter. De ga studentene en mengde oppgaver som involverte både kreativitet, motorikk og konsentrasjon. De forsøkte også å innføre belønningssystemer av ulike slag. For rent motoriske oppgaver førte belønningene til bedre ytelse, men for oppgaver som krevde selv helt enkle kognitive ferdigheter ble resultatet omvendt. Studentene som ble tilbudt belønning løste oppgaven dårligere enn de som ikke ble det. Og jo større belønningen ble - jo dårligere ble resultatet.