Publikasjon

Muligheter og farer med et gigant-NTNU


I lys av strukturendringene som departementet har satt i gang innen høyere utdanning, ligger det kanskje an til en større omkalfatring av utdanningsinstitusjonene i landet.

I Trondheim diskuteres fusjon mellom HiST og NTNU, og kanskje også høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik. Hovedbegrunnelsen har vært å få større fagmiljø (formidlet gjennom moteordet «robuste»). Med de geografiske avstandene vi snakker om i en «satelittmodell» som nå debatteres blir det vanskelig å si at fagmiljøene blir mer «robuste» i noen konkret betydning av ordet. (Jeg kan for eksempel ikke hoppe inn og undervise på ingeniørutdanningen i Narvik på kort varsel ved sykdom.) Faglig samarbeid betinger på den andre siden ikke organisasjonsmessig sammenslåing. Slikt samarbeid oppstår gjerne i fagmiljøene, uavhengig av institusjonstilknytning.

Det er også noen faglige farer ved en sammenslåing. Vi har i dag en bredde i sektoren - både når det gjelder utdanning/pedagogikk, samarbeid med arbeidslivet og forskning, som man kan risikere å miste ved en fusjon, hvis ikke bevisstheten rundt verdien av denne bredden er svært stor.

Studenter er ulike, og dersom vi skal ha en høyere utdanning som kan ta opp i seg den fortsatt økende andelen av ungdomskullene som tar høyere utdanning, er det viktig at studiene også er ulike - ikke bare i fag, men også i pedagogisk tilnærming. Vi trenger både universitetenes tradisjonelt mer teoretiske innretning, og den mer praksis- og profesjonsnære innretningen man har hatt på høgskolene. På samme måte har høgskolene kontakter mot andre deler av arbeidslivet enn universitetene, basert på sine profesjonsutdanninger, og driver en praksisnær forskning som er tett på arbeidslivet. Dette bidrar også til et mangfold det er svært viktig å bevare dersom vi skal være rustet for framtida.

Når størrelsen er alt

Både i kommunesektoren og i høyere utdanning er det i offentligheten presentert en retorikk som går på at "samme hva som er problemet - løsningen er sammenslåing".

I dag er jeg intervjuet i Klassekampen om regjeringens SAKS-prosess (se faksimile), og debatten om et mulig "stor-NTNU". Jeg forsøker der å påpeke det man kan risikere å miste ved slike reformer - mangfoldet i sektoren som er tilpasset ulike studentgrupper, lokalt arbeidsliv og profesjonsrettet forskning.

En fagforening mot arbeidstakerne


Jeg fant det i dagens Klassekampen på tide å faktisk si høyt og klart det mange tillitsvalgte i LO, Unio og YS rundt omkring har snakket om internt i mange år. - Akademikernes arbiedstakerfiendtlige politikk.

Under kan du lese innlegget fra Klassekampen i faksimile, en litt lengre uredigert tekst, i tekstformat, samt en tidligere versjon fra Høgskoleavisa i faksimile nederst.

Barn må betale for foreldres vaksinefrykt


Ny artikkel på Radikal Portal. Klikk faksimile for å gå dit.

Jeg rakk dessverre ikke å få med meg noe om NRKs skandaløse intervju med Gaarder, men her er uansett noen andre som har skrevet om Spetalen og hans nye konspivenner:

Gunnar Tjomlid: http://tjomlid.com/2014/12/04/spetalen-sprer-ubegrunnet-frykt-rundt-hpv-...

All PR er god PR!

Jeg oppdaget plutselig at jeg var side 9-gutt i Aftenpoften i dag. (Se faksimile.)

Nettsak: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/135-partilag-star-i-far...

Modernisering tilbake til 1800-tallet

I Norge har vi hatt en tid uten velferdsstat. En tid som naturlig nok sammenfalt godt med en tid uten allmenn stemmerett, og de rettigheter og friheter vi i dag tar for gitt. En tid hvor forfedrene til de aller fleste her i landet bodde i stor fattigdom, og hvor sykdommer som gjerne spres med bakgrunn i feilernæring og dårlige hygieniske forhold (som tuberkulose og lepra) var blant de største dødsårsakene.

Mer om vitenskap og manipulasjon

Min kronikk om forskning i Adresseavisen 7.11 fikk to svar den 12.11. (se faksimile under)

Thore K. Aalberg antyder at legemiddelindustrien forsøker å holde skjult studier som viser effekten av homeopatiske preparater. Dette har legemiddelindustrien lite behov for. De samme grundige vitenskapelige metodene som innimellom avslører legemiddelindustriens juks, har for lengst avvist at homeopati har virkning. Det er heller ikke overraskende da homeopatiske remedier normalt overhode ikke har virkestoff i seg, og dermed er rene sukkerpiller.*






Svak kvalitetssikring av forskningen

Debatt i Forskningspolitikk 4.11.14

Det er i dag vel etablert at vitenskap er den beste måten å kvalitetssikre og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter. Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har ikke bare de problemene vitenskapen har, men også en hel rekke andre i tillegg. Ikke desto mindre er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.

Et av de viktigste elementene som gjør at vitenskap gir sikrere kunnskap enn andre informasjonskilder, er fagfellevurdering (peer review): alle arbeider som publiseres vitenskapelig, skal godkjennes og kvalitetssikres av andre fagfolk i en anonym evalueringsprosess for å sikre at de holder mål. Dagens vitenskapelige tidsskrifter blir ofte kritisert for at abonnementene er dyre og hindrer dem som ikke har råd til dem, i å få tilgang til viktig vitenskapelig kunnskap. Ett svar på utfordringene med dyre og lukkede tidsskrifter har vært såkalt «open access»-publisering, der institusjonene betaler tidsskriftene for at publikasjonene skal kunne legges ut åpent for alle. I utgangspunktet høres det ut som en god idé, men selv om open Access sikrer åpen publisering, kan økonomien forvrenge forskningsresultatene også i dette systemet.

Manipulering av forskningsresultater

Kronikk i Adresseavisen 7.11.14

Vitenskapen er i dag trygt etablert som den beste måten å kvalitetssikre, og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter.

Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har både de problemene vitenskapen i dag har, samt en hel rekke andre i tillegg. Likevel er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.

En utfordring for vitenskapen er veksten i oppdragsforskning. Det finnes flere eksempler på hvordan oppdragsgivere bevisst forsøker å påvirke forskningsresultatene. Et norsk eksempel er hvordan Arbeidsdepartementet i 2010 forsøkte å manipulere Sintef til å endre konklusjonene i en forskningsrapport. Sintef kunne ikke avdekke at det norske sykefraværet var spesielt stort sammenlignet med andre land. Den konklusjonen var oppdragsgiveren mindre fornøyd med. I dette tilfellet varslet forskeren om det hun syntes var et overtramp. Det vi ikke kjenner til er hvor mange tilfeller vi har hvor forskeren føyer seg, hvor påvirkningen er mer subtil, eller rett og slett hvor forskeren bevisst eller ubevisst har oppdragsgiveren i bakhodet mens forskningen utføres, og rapporten/konklusjonene formuleres.

Twitter-propagandisten

Som på de fleste møter og konferanser har jeg deltatt i den lille parallelldebatten på twitter på NTLs Landsmøte (bruker @rokje, hashtag #NTL14). Jeg ble derfor også intervjuet i landsmøteavisa, Landsmøtenytt.

Intervjuet kom også på Aktuell.no -nettavisa til LO.